MENU

109

Godt nytt år!

Aktuelt

31. desember 2017

Vi ønsker alle våre lesere, følgere og annonsører et riktig godt nytt år!

Les mer

139

BPA i skolen

Aktuelt

7. desember 2017

Vi har fått følgende spørsmål fra en familie der foreldrene har flyttet fra hverandre og et av barna har behov for bistand til mange av dagliglivets gjøremål: «Hvilke muligheter har foreldre som bor i hver sin kommune til å søke om BPA for sitt barn? Hvem skal søke om ordninga og er det mulig at de personlige assistentene følger med i skolen?»

Avklaringer i møte med kommunene

Flere viktige forhold bør avklares, siden de beror på hvordan kommunene velger å organisere sine tjenestetilbud, og hvordan de velger å løse de problemstillingene som oppstår når to kommuner deler ansvaret for tjenester til et barn på to tjenestesektorer (helse/omsorg og skole/SFO).

a. Hvordan fordeles ansvaret for helse- og omsorgstjenester og assistanse i skole/SFO mellom kommunene?

b. Hvem blir arbeidsleder og hvem ansettes?

c. Opplæring

a. Hvordan fordeles ansvaret for helse- og omsorgstjenester og assistanse i skole/SFO mellom kommunene?

Om et barn bor deler av tida i én kommune og deler av tida i en annen kommune, har begge kommunene ansvar for å gi tjenester til barnet, avhengig av hvor barnet til enhver tid oppholder seg. Dette følger av oppholdsprinsippet. Det vil i mange tilfeller være til det beste for barn og foreldre, og i tillegg hensiktsmessig for kommunene å inngå avtale om at en av dem organiserer tjenestetilbudet, og at den andre kommunen finansierer sin del av dette.

Vi har snakket med en representant for en arbeidsgiver som har erfaring med dette. Hun forteller at det fungerer bra med én ordning på tvers av de to hjemmene, men at det så klart også kan løses på flere måter.

Det er skolens ansvar å sørge for den assistansen et barn trenger i forbindelse med skolegang, herunder SFO for å sikre trygghet, aktivitet, deltakelse, læring og medvirkning. Dette er likevel ikke til hinder for at en kan finne løsninger der helse- og omsorgstjenesten organiserer assistansetjenestene i skoletiden og at kostnadene dekkes av skolen. Vi anbefaler i så fall at det avklares tydelig hvilke oppgaver som ligger på barnets assistenter, om de bare skal assistere et bestemt barn, eller om de er ansatt for å utføre andre oppgaver i tillegg til dette.

En felles BPA-ordning for begge kommunene og for både hjem og skole/SFO kan gjøre det enklere å bistå barnet med å gjøre seg klar til skolen, følge til skolen, assistere i løpet av skoledagen, følge hjem og bistå med ulike assistansebehov på ettermiddagen. For barnet vil det være en fordel med slik kontinuitet i løpet av dagen, i stedet for å måtte forholde seg til en assistent på morgenen, en på skolen, i noen kommuner en tredje i SFO og en fjerde på ettermiddagen.

Det kan være litt uklart hvor grensen går mellom tjenester i SFO og tjenester i hjemmet, særlig for de eldste barna. De bør i mange tilfeller ha mulighet til å reise hjem med sin personlige assistent, framfor å bli i SFO med de yngre barna. For eksempel dersom de andre klassekameratene har blitt så store at de selv kan reise hjem etter skoletid og «bli med hverandre hjem». Arbeidsgiveren vi har snakket med forteller at de har flere sånne ordninger som fungerer godt.

Det er nok de færreste barn som har så store hjelpebehov at de har tjenester gjennom hele dagen, men det å ha færrest mulig hjelpepersoner anses som å være bra for barn selv om de har mindre hjelpebehov. For foreldrene vil det også være mye enklere å forholde seg til én assistanseordning som omfatter begge kommuner og både hjem og skole/SFO. Og for kommunene er det mer ressursøkonomisk å ha én felles ordning i stedet for to, tre eller fire ordninger.

Med én felles BPA-ordning på tvers av kommunene, bør det avklares tidlig om det er mulig at assistentene kan jobbe i begge hjem, uten for lang reisevei til den ene av kommunene.

Alternativet til å ha én BPA-ordning, kan være å ha to BPA-ordninger, der mor er leder for de som ansettes i barnets BPA den tida barnet er i hennes bostedskommune, mens far er arbeidsleder for de assistenter som ansettes for tida de er der. I tillegg er det selvsagt fullt mulig at skolen organiserer sin assistanseordning separat fra de to BPA-ordningene, og at skolekommunen velger å separere assistanseordninger i skole og SFO forekommer også. Det er lovlig å organisere tjenestene på en slik fragmentarisk og ukoordinert måte, så lenge det ikke bidrar til uforsvarlige tjenester. Men det er etter vår mening vanligvis ikke til det beste for barna eller foreldrene, og i tillegg er det tungvint og ressurssløsende å bygge opp mange assistanseordninger rundt det enkelte barn.

Dersom assistentene kun skal møte opp på skole/SFO, kan det være lettere å rekruttere assistenter, fordi de bare trenger å forholde seg til ett arbeidssted. Det er en vurderingssak for kommunene, nettopp fordi de ansatte ikke har noe de skal ha sagt før de eventuelt ansettes. Er kommunene i forkant vil man kunne slippe utfordringer senere i organiseringen.

Kommunen skal gi god informasjon og veiledning til de som søker om tjenester som BPA. Vi anbefaler kommuner å utveksle erfaringer om BPA og på den måten også øke sin kompetanse på utradisjonell organisering til et nivå der de er gode på å veilede sine søkere om tjenester.

BPA skal sikre et likeverdig og fritt liv for alle uavhengig av funksjonsnivå. Utfordringa blir å bli enige om hvordan organisering og finansiering skal være ut fra gjeldende lovverk, og at det er god samhandling mellom foreldre, ansatte, barnet og fagpersoner (PPT, saksbehandlere osv) som kan finne best mulige løsninger som sikrer barnet/ungdommen et meningsfullt liv framfor passivitet og liten mulighet til å finne sin identitet.

b. Hvem blir arbeidsleder og hvem ansettes?

Det er flere muligheter når det gjelder valg av arbeidsleder dersom man organiserer tjenestene i de to kommunene i en felles BPA-ordning, eventuelt i ordninger der det er samme assistenter som er ansatt i flere ordninger.

  1. Det er vår anbefaling at mor og far sammen avklarer at en av dem er en slags overordnet arbeidsleder, mens den andre har ansvar for daglig ledelse i sitt eget hjem.
  2. Om foreldrene ikke kan bli enige, er det en mulighet å oppnevne en person begge har tillit til som en overordnet arbeidsleder/konfliktløser og at hver av foreldrene ivaretar ansvaret for daglig ledelse i sine hjem.
  3. Dersom kommunene ikke klarer å bli enige, kan det være hensiktsmessig at de fatter hvert sitt vedtak om tjenester, som deretter organiseres i to BPA-ordninger. Da vil det være naturlig at hver av foreldrene er arbeidsledere for tjenester som gis i deres hjem. I den grad kommunene tillater foreldrene å velge hvem som ansettes, kan det være hensiktsmessig å ansette samme assistenter i begge ordninger, slik at barnet/ungdommen ikke utsettes for konsekvensene av manglende samarbeid mellom kommunene.
  4. Barn og ungdommer vil ha rett til økt medbestemmelse med årene. Ikke alle, men mange vil kunne bli arbeidsleder når de er myndige, og da er det viktig med lederutvikling for de eldste barna/ungdommene. Det kan være nødvendig at foreldrene jobber aktivt med å myndiggjøre barnet gjennom å gi det lederoppgaver og tillit til å bruke sin stemme, slik at barnet får reell mulighet til å se seg selv som leder for eget liv og assistanse med årene.

Kommunene og familiene bør snakke sammen om hva som skaper mest frihet og trygghet for barnet og deres ansatte. Assistentene kan ha utfordringer i sin jobb der det oppstår motstridende beskjeder og forventninger fra barn, mor, far og evt. andre arbeidsledere.

c. Opplæring

Arbeidsleder er forpliktet å ta imot opplæring i rollen som arbeidsleder. Som forelder til et barn/ungdom kan det være hensiktsmessig å møte andre i samme rolle for å utveksle de utfordringer og muligheter som ligger i en «delt» rolle som forelder og leder.

Arbeidsledere trenger ikke å avgi noen eksamen i arbeidslederopplæringa, men skal følges opp av arbeidsgiver med de verktøy og den støtte som kreves for å komme i rutine med arbeidsplaner, personalmøter og annet.

Assistenter får opplæring av arbeidslederen og barnet/ungdommen i hvordan tjenestene skal ytes og hva BPA går ut på. Samtidig er arbeidsgiver forpliktet til å sikre riktig/nødvendig kompetanse hos de ansatte for at de kan yte forsvarlige tjenester. Skolen/SFO vil kunne gi opplæring som er relevant på denne arenaen.

Assistentyrket er i utvikling og hver enkelt kommune bør påse at ordninga brukes som tenkt. Med samhandling og utveksling av kompetanse på tvers av helse- og omsorgstjenesten og skole/SFO kan vi øke muligheten for at barn får nyttiggjort seg den assistansen de har krav på.

Har noen foreldre eller kommuner der ute erfaring med assistanseordninger som er sektor- og/eller kommunegrenseoverstigende, så ta gjerne kontakt med oss.

Forfattet av Marianne Skattum og Hege Weimand Larsen

Les mer

147

Assistenter får utdanning i Finland

Aktuelt

25. november 2017

Tidligere i år skrev vi om nye veier for BPA i Finland.

Nå har personlige assistenter (BPA) fått en ny utdanning:

Les hele saken her.

Les mer

484

Ta BPA testen og se alle leverandører der du bor

Aktuelt, Praktisk om BPA

5. november 2017

Sjekk om ditt behov for praktisk og personlig bistand gir deg RETT TIL BPA etter Pasient- og brukerrettighetsloven. Velg den kommunen du bor i og se en liste over leverandører som er godkjent i din hjemstedskommune. Disse kan du kontakte for videre hjelp.

(mer…)

Les mer

249

Ny kartlegging av BPA-leverandørene

Aktuelt

18. september 2017

BPA-portalen ønsker å kartlegge leverandørenes profil til sine kunder og ansatte i 2017/18, og tilby en enkel oversikt til alle ansatte og kunder som ønsker å ta informerte valg av arbeidsgiver.

Vi vet at kommunenes tjenestekonsesjoner påvirker hva dere kan levere i den enkelte kommune, og søker deretter svar på 6 konkrete spørsmål som vi tror kan være mindre avhengig av dette:

  1. Hva gjør dere til en god arbeidsgiver for ansatte og arbeidsledere i BPA?
  2. Hvorfor jobber dere med BPA?
  3. Hva er deres pensjonsvilkår, forsikringer og lønnsnivå for personlige assistenter?
  4. Hvordan følger dere opp arbeidsledere i sin daglige drift av BPA?
  5. Hva dekker dere av utgifter i BPA-ordningene, generelt og evt. lokalt?
  6. Hva påvirker deres tilbud mest til kundene i den enkelte kommunen dere leverer i?

Vi ønsker konkrete og oversiktlige svar og maks en side pr leverandør.

Gi beskjed om noe ikke kan deles av bedriftshemmeligheter, så tilpasser vi spørsmålene.

Send deres svar inn via kontaktskjemaet vårt.

Evt. til on.ne1519467663loks-1519467663apb@e1519467663geh1519467663 som er fagansvarlig.

 

Takk!

 

 

Les mer

420

BPA som menneskerettighet?

Aktuelt, Politikk

22. august 2017

«Why do you build me up, buttercup, baby – just to let me down?»

Denne artikkelen handler om hvordan BPA treffer den norske velferdsmodellen og hvilke rammer den i dag forvaltes ut ifra med sine begrensninger og muligheter, og videre om den bør finne sin endelige form i en menneskerettighetslov for å oppnå sitt fulle potensiale.

Husker du da Siv Jensen og Erna Solberg kom ut fra Sundvolden hotell i Buskerud, dag 2 i regjeringsforhandlingene i 2013, og kunne love at de skulle innføre retten til BPA for deres anslåtte tall på 10.000 mennesker som trengte ordninga? De fulgte opp løftene til den forrige regjeringen også, som ikke var kommet helt i mål, på grunn av kritikk fra interesseorganisasjonene i høringsuttalelsene om restriksjoner i loven. Med den nye regjeringas løfte, var det fortsatt uklart hva loven skulle inneholde for å gi økt deltakelse i samfunnet, men den var et faktum.

Rettighetsfestingen ble en virkelighet i § 2-1 d i pasient- og brukerrettighetsloven. Det er dermed ikke en menneskerettighet – det er en rettighet som gjelder brukere og pasienter. Ikke menneske-, men brukerrettighet. Her møter tanken om frihet ideen om likhet. At vi skal få ganske likt når vi har like behov for hjelp. Hjelp som tildeles av kommunen du oppholder deg i, eller bor i.

Nå er det igjen valgår og noen av partiene vil gå inn for å fjerne de grenser som ble satt i 2014, da det ble vedtatt en særrettighet til BPA for de som trengte denne ordningen mest. Aldersgrensen er beskrevet som diskriminering av eldre, og er nå oppe for debatt. Rettigheten omfatter de som er under 67 år med et langvarig og omfattende behov for bistand. Om du ikke fyller vilkårene kan du søke om å organisere tjenestene som BPA etter de alminnelige reglene i helse- og omsorgstjenesteloven, men det er ikke det samme som en absolutt rettighet. Og i praksis er det flere som ikke har opplevd økt rett til BPA, og at det fortsatt er store variasjoner i hva slags bistand man får innvilget i BPA-vedtak.

Dersom retten til brukerstyring var gitt som en særlig rettighet i et eget lovverk (som Hanne Bjurstrøm tar til orde for) utenfor helse- og omsorgstjenestene, ville det kanskje påvirket vårt syn på funksjonshemmede i større grad enn dagens lovverk gjør. At vi er likestilte og har like rettigheter i kraft av å være menneske. Likevel, er kanskje ikke holdningsendring alltid nok?

Viktigst i debatten om BPA, er kanskje den reelle muligheten det enkelte mennesket får med BPA, uansett om det er innenfor den ene eller andre loven. Kanskje er det ikke så farlig om vi sier brukerstyrt eller borgerstyrt, bare det fungerer? Om det er en brukerrettighet eller menneskerettighet?

– Kanskje har det alt å si?

For hvem vil bli omfattet av en menneskerettighet og hvem vil falle utenfor? De eldre? De uten evne til å lede selv? Må vi ta den samme debatten på ny om vi skal lage en helt ny lov som skal omfatte det dagens lovverk tilbyr – pluss litt til? Norge har hatt et «BPA-lovverk» som har åpnet opp for at flere og flere skal kunne styre sitt tjenestetilbud på egne premisser. Barn kan få BPA etter dagens lovverk om de har en voksen som sikrer brukerstyring i rollen som arbeidsleder. Vil de tas med i en eventuell lov? Hvordan lage de nye rammene og grensene for deg og meg og våre tjenester i framtida? Kanskje er vi ikke helt enige om alt, og dermed ikke helt i mål. Høsten 2017 er det fortsatt ikke mange flere personer som har BPA enn høsten 2014. Fortsatt snakkes ikke helt samme språk om hva BPA faktisk er og hva det bør være, men kanskje kan det finnes svar gjennom debatt og innsikt i hverandres ståsted? Da også fra forvaltning og forkjempere for BPA.

I forrige sak på BPA-portalen så vi at bruker – og pasientombudet kom med en klar tale om at kommunene skal følge intensjonen med lovendringa bedre. Samtidig kan en spørre om kommunen har fått mulighet til å tilby den BPA som er lovet, om det vil bevilges nok midler til å tilby BPA jf. pasient- og brukerrettighetslovens vilkår fremover, og om likhetsprinsippet gjør det rettferdig å tildele BPA (som mulighet og som rettighet) til noen og ikke alle (alder, omfang, varighet). Interesseorganisasjonene og leverandørene på BPA-området setter fokus på hva som står på spill og finner løsningsforslag til politikerne og lovgiverne. Arendalsuka har nettopp løftet fram viktige debatter, inkludert rettighetsspørsmål, som vi gjerne tar imot innlegg om.

Look to Norway?

En måte å endre lovverket på er å se til andre land. BPA er regulert i to lover i Finland, en sosialtjenestelov og en særlov som gir funksjonshemmede krav på BPA som tjeneste. Noen utfordringer finnes også med modellen i Finland, som beskrevet i et tidligere innlegg. I Sverige har de også hatt to lover i LSS og LASS der staten finansierte de største ordningene. Er det mer økonomisk gjennomførbart å gå i den retningen enn å kun ha BPA som kommunal tjeneste? Eller skal en ny lov kunne erstatte alt vi i dag har i to lovverk om BPA? Der andre land går to skritt fram og ett tilbake, har vi i Norge gått opp veien ett skritt av gangen, kan vi vel si. I et rolig tempo, fra sosialtjenestelov og utvidelse av målgruppa, til helse- og omsorgstjenesteloven og pasient – og brukerrettighetsloven … Så vi ser for oss en ryddig debatt og god prosess før BPA eventuelt skulle ende i en menneskerettighetslov.

I Storbritannia har BPA blitt gitt som Direct Payments til den som trenger assistanse. Dette har gitt økt frihet til å velge organiseringsform selv, men det er også stilt større krav til den som skal lede og ta ansvar for tjenestene sine. Og det kan være en god ting. At vi tar folk på alvor og stiller krav, tilbyr opplæring, inspirasjon og støtte til man er i trygg som leder av egen assistanse. Ingen er født leder, men vi vil alle ha rett til å lede oss selv og våre liv, og resten kan vi lære oss. Også den danske modellen for BPA ligger nærmere Storbritannias.

Kanskje er det også noe å strekke seg etter her til lands for å øke tilliten til den som vil nå sine mål i livet gjennom å ha en BPA-ordning? Kanskje vil flere få ordninga først da. For alt henger sammen med alt, gjør det ikke? Verdisyn, tildelingspraksis, samfunnets mål, likhetsprinsippet, selvbestemmelse, selvstyrerett, politikk, økonomi. BPA påvirker også heldigvis helsetjenestene og brukerrollen i de tradisjonelle ordningene. BPA viser at det er fullt mulig i mange tilfeller å gi forsvarlig hjelp uten at det må defineres som helsehjelp. Og det kan gi ringvirkninger ut over kun BPA-ordninga, til hvordan vi tilbyr og kvalitetssikrer tjenestene i andre former for personlig assistanse og helsetjenester. Men: ikke alle tildeles BPA som organiseringsform fortsatt, selv om det stort sett er vurdert som en vellykka ordning for de som har denne formen for organisering. Kunne det være lurt å øke rettigheten til noe mer enn hva vi har oppnådd i 2017? Må det bli en menneskerett eller kan BPA styrkes gjennom andre tiltak? Er vi fornøyde med innholdet i helse- og omsorgstjenesteloven eller er den for snever som «meny» over type bistand som gis?

Likestillingsombudet sier med egne ord:

– Man kan kanskje også vurdere rettighetsfesting i livsform utenfor helsesektoren for å understreke valgfriheten til den enkelte bruker og retten til å styre sitt eget liv. Det ville gitt et viktig signal om at BPA handler om en aktiv samfunnsdeltakelse og ikke kun om helsetjenester, sier Bjurstrøm.

Les saken her

Innholdet i assistansen

Det er også viktig å avklare hva slags bistand som skal inngå i et frigjøringsverktøy som BPA og hva som ikke hører hjemme der. Det finnes begrensninger i dagens lovverk og vi spør igjen:

  • Er BPA større enn loven den befinner seg i, eller er det «nok assistanse» i lovene i dag? Retten til tjenester etter helse- og omsorgstjenestelovgivningen er jo ment å dekke dagliglivets behov, og mange får ikke tildelt mye ekstra bistand for å delta i politikk og organisasjonsliv, som vi kan forstå. Dette syns mange riktignok er feil. Fordi de er lovet økt samfunnsdeltakelse og mulighet til å komme i arbeid. Det er dermed utfordringen til forvaltningen som skal gi tjenester etter hva loven gir rom for å tildele, samt likhetsprinsippet, men også følge rettighetsfestingen og intensjonen med BPA.

BPA lever som et alternativ til – sosiale tjenester (før) og helse- og omsorgstjenester (nå). Det er ikke en egen tjeneste, men en rett til å organisere helse- og omsorgstjenester med fokus på brukerstyring. Rett til å styre eget liv gjennom personlig assistanse. Hvem, hva, hvor og når. Samtidig kom BPA til Norge fra en modell der «personal assistanse» (PA) var noe mer enn rammene den havnet i her. Intensjonen med BPA er i norske rammer blant annet å sikre deltakelse i samfunnet, men det er fortsatt ikke grunninnholdet i tjenestene som organiseres som BPA – Det er muligens blitt mer som et tegn på vellykka organisering av tjenestene hvis man kan delta aktivt i samfunnet med sine personlige assistenter enn innholdet. BPA skal samtidig følge personen, og ikke boligen, det skal kunne dekke bistandsbehov ved sosiale aktiviteter, men det har ikke vært tydeliggjort at det handler om samfunnsdeltakelse i form av f.eks frivillighet i organisasjonsliv eller politisk arbeid. Og flere får ikke alt de mener å ha rett til.

Så hva skal til for å virkeliggjøre alles mulighet til å være ressurs i eget liv og for andre? Kan det være oppklarende med en gjennomgang av hvor intensjonene med BPA ikke fanges opp godt nok av dagens lovverk eller i rammene for å drifte ordninga?

Erna og Siv vektla i sin pressekonferanse 02.10.2013 at BPA skulle være med på å gi flere mulighet til å delta i arbeidslivet, men også at den enkelte skulle ha et godt liv i fellesskap med andre. BPA kan i så måte også være døråpneren til å komme seg ut i arbeidslivet. Funksjonsassistanse vil avløse den personlige assistenten i BPA mens du er på jobb. Disse to assistanseordningene står i ulike lover, men kan driftes via samme arbeidsgiver med støtte fra nav. BPA er dermed ikke så helhetlig i lovverket, med tanke på å dekke «samfunnsdeltakelse», som den kanskje er som «idé». Ser vi BPA i sammenheng med slike andre tjenester og tilgjengelighet, inkluderende arbeidsliv med mer, kan det likevel finnes mange muligheter.

Det kan tenkes at bistand som faller mellom arbeidslivets funksjonsassistanse og BPA (gjennom definisjonen av daglige gjøremål), bør bli nevnt nærmere i et eget lovverk, for å bidra til at nåværende lovverk kan sikre de rettigheter som ble lovet til mange forkjempere for BPA. Kanskje kan bistand til personen og vanlige fritidsaktiviteter reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven, samtidig som det gis en mulighet til å drive samfunnsnyttig aktivitet utover hva funksjonsassistanse innebærer, i en egen lov?

Vi har ikke alle svarene, men vi håper at våre spørsmål inspirerer til nye løsninger. Det blir svært interessant å følge med på hva interesseorganisasjonene ønsker selv og hvordan det følges opp av forvaltning og politikere. Hvilken vei vil vi gå og hva har det av konsekvenser for BPA, øvrige tjenester og mottakere av disse? Deg og meg! Vil BPA bli trukket i retning av økt rettighetsfokus og service eller i retning av helsetjenester? Det er en stor oppgave å utforme lovverk som skal treffe mange, særlig om alle skal med! Kanskje vil flere hive seg på i debatten enn hva vi har sett til nå også? BPA skal ivareta både forsvarlighet og livskvalitet, men også de ansattes rettigheter etter arbeidsmiljøloven. BPA er først og fremst en vellykka ordning som vi bør ta godt vare på her i Norge

– og kanskje kan vi bli landet andre ser mot om vi ivaretar intensjonene i enda bedre rammer for et fritt og aktivt liv i framtida

Hege Weimand Larsen og Marianne Skattum

Les mer

231

BPA – ikke Bare På Artig

Aktuelt

1. august 2017

Kjell J. Vang, seniorrådgiver, pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag har skrevet et innlegg om BPA i Namdals lokalavis NA. Innlegget er delt flere steder i sosiale medier, om enn det er publisert i en lokalavis.

Det er mest sannsynlig flere som kan kjenne seg igjen i og ha nytte av å lese innlegget, uavhengig av hvor man bor i landet.

Pasient – og brukerombudet vil her først og fremst representere de sakene hvor BPA ikke er innvilget og/eller er blitt avvist på feil grunnlag. Det er interessant lesning i seg selv. De BPA-ordningene som faktisk blir igangsatt og ivaretas slik de er tiltenkt av lovgiver, blir naturligvis ikke beskrevet omfattende i innlegget. Vi nevner det her på portalen for å minne om at også mange kommuner tar Brukerstyring På Alvor.

Utdrag fra innlegget:

«Pasient- og brukerombudet mottar et begrensa antall henvendelser om BPA. I noen tilfeller hører vi at personer med tjenestebehov og deres pårørende ikke har fått informasjon om at BPA-ordninga fins som et tilbud i kommunen. Noen forteller også at når de sjøl tok opp BPA som tema, ble de avspist med at denne typen tjeneste ikke tilbys. Det er lovbrudd når kommuneansatte ikke informerer om et tilbud kommunene er pålagt å ha, og når et framsatt ønske om BPA avvises på generelt grunnlag».

Les hele innlegget her.

Les mer

304

Nytt om BPA fra KS

Aktuelt, Forskning

9. juli 2017

En ny rapport fra KS kan leses i sin helhet her. Nedenfor kan du lese sammendraget i rapporten.

(mer…)

Les mer

530

Avlastning og nattjenester med BPA

Aktuelt, Praktisk om BPA

7. juni 2017

BPA-portalen fikk en henvendelse fra en forelder som ønsker å vite mer om retten til å få flere timer inn i barnets BPA-ordning. Forelderen spør om muligheten og retten til avlastning og nattjenester i BPA-ordningen til barnet og hvorvidt en kan søke om redusert arbeidstid og/eller omsorgslønn. Les vårt svar her.

(mer…)

Les mer

418

Nye veier for BPA i Finland

Aktuelt, BPA-drift, Info om BPA, Samfunn

22. mai 2017

Vi har snakket med Veikko Lehtonen, JHLs offisielle kontakt i Finland. JHL er en forening for 220 000 arbeidstakere innenfor 2500 yrkesgrupper, deriblant personlige assistenter (BPA).

(mer…)

Les mer