- Hvem trenger forbilder å strekke seg etter i sin livsførsel og som målestokk for sine livsvalg?
- Hvem ønsker seg veivisere, der veilederen ikke nødvendigvis trenger å være en person man ønsker å «kopiere» i livsførsel, men som kan være god å sparre med for å finne sin egen vei?
- Og ikke minst: når blir vi forbilder, når blir vi veivisere og når blir vi likepersoner? Kreves det mot å tre inn i slike roller? Hvor godt må man kjenne seg selv og veien for å våge å lede andre, liksom?
Et forbilde og en veiviser
BPA-portalen ble startet og lenge drevet av ei som selv hadde BPA, som selv driftet sin egen BPA og som i tillegg var arbeidsgiver, rådgiver, foredragsholder og som på mange vis bar i seg det å være både et forbilde og en veiviser. Kirsti Cath Dahle. I dag er BPA-portalen fortsatt drevet av oss som bærer på mange av hennes ideer og tanker om hva som skal til for å leve et godt liv i frihet, med assistanse. Og likevel er det ikke lenger slik at vi har med oss den som selv vet hvor skoen trykker eller hva som bidrar til at skoen sitter som støpt! Derfor er det et veldig forfriskende pust å ha med oss den unge, lovende, arbeidsleder Merete, som blogger for BPA-portalen.
Arbeidsleder, fagperson og erfaringsutveksling
Merete skriver denne gang om nyttårsforsetter for 2019. Vår avtale er at jeg som Kirstis tidligere kollega her i BPA-Portalen, og «fagansvarlige», skal kommentere det Merete tar opp i sin blogg, fra nettopp: et faglig ståsted. Og det er her jeg blir i stuss med meg selv. For hva er egentlig «faget» i BPA? Hva trengs å læres eller deles for å få BPA og få til BPA? Hvem «eier» den viktige kompetansen og de riktige elementene som bør deles for å løfte hverandre frem? Er det Merete eller er det meg? Kanskje begge? Er det flere (helt klart)? Hvem tør å tre inn i veileder-roller for andre? Holder det med en blogg, et kurs og en arbeidsgiver for å lykkes med BPA eller hva skal til for at vi skaper forbilder og lar forbildene være unike, feilbarlige, men inspirerende?
Fagperson – hva er nå det?
Jeg er selv foreleser, «fagperson», forfatter og tidligere assistent, men ingen likeperson i den forstand at jeg har vært arbeidsleder med BPA, eller levd med en funksjonsnedsettelse i dagens samfunn. Jeg eier likevel noe definisjonsmakt i denne BPA-ordninga, da gjennom de kurs jeg holder regien på i BPA-skolen og gjennom muligheten til å påvirke hva som publiseres her på BPA-portalen. Det jeg ærlig talt savner, er å se mer av eller bli med på mer av likepersonsarbeid/forbildearbeidet i BPA. Jeg jobber med BPA mest av alt fordi jeg ønsker å finne svarene med dere, og gi dere som har noe å si, plass. Det inkluderer også saksbehandlere og assistenter.
Merete tar plass og jeg anbefaler deg å følge henne og nyttårsforsettene hennes, som du kan lese her. Det å ha en funksjonsunikhet, bidrar til at man har et utgangspunkt for å møte utfordringer og ta muligheter på en unik måte, som kan inspirere andre til å finne sin vei. Merete er av de som finner mange løsninger og som har hatt sine forbilder. Hun skriver at hun ønsker at flere skal slippe å kjempe, men at flere skal tørre å vise de ressursene man har som menneske i samfunnet.
Brobyggere, bit for bit
Hvis BPA skal ivaretas som det gode verktøyet det er og inspirere til enda bedre løsninger på samfunnsnivå og nede på bakken mellom oss mennesker – så bør det kanskje være rom for at både du og jeg og flere til, bygger bro over de vedtatte vanskeligheter mellom oss? Jeg opplever at jeg får mange gode «byggesteiner» til hva BPA skal bestå av i møtet med dere jeg ser på kurs og i det jeg kan lese i nyhetsbildet, blant annet fra interesseorganisasjonene. Jeg håper at du ikke lar noe(n) holde deg tilbake fra å inspirere andre og selv steppe opp, ta ordet og skinne som forbilde, veileder eller brobygger.
Som Merete sier, er det kanskje enklere å ta plass om vi ikke må bruke alle krefter på å være motspillere og kjempe hele tiden? Forventer skolen, kommunen, arbeidsgiver, assistentene og du nok av deg selv til at du vil ta mer plass? Eller tar du allerede plass? I 2019 ønsker jeg å se mer av det Merete tar til ordet for, som jeg ser i blant annet NHFU. Kanskje vil du også være med på å vise vei gjennom BPA-portalen, BPA-skolen og i andre forum? Ta kontakt med oss her, om du har noe på hjertet. Velkommen!
Kommentarer