Helsedirektoratet har gitt ut en opplæringshåndbok som gir informasjon om hva det innebærer å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Formålet med opplæringshåndboka er primært å beskrive de praktiske sidene ved det å være arbeidsleder, herunder oppgaver og ansvar som forventes ivaretatt av arbeidsleder.
BPA-drift
Kategori
Hvorfor går det ikke mer prestisje i å ha de mest vellykka BPA-historiene?
Trenger vi å dele mer av de gode historiene om BPA? Vi tror det. Vi tror at kommunene og enkeltpersonene som mestrer BPA godt, bør stå fram og dele av seg slik at vi alle kan lære av hverandre. Inspirere hverandre til å våge BPA. I BPA-portalen møter vi nå en blogger, Merete Aasen, som selv er arbeidsleder. Merete skriver at hun har mulighet til å jobbe som oversetter, blant annet fordi hun har personlige assistenter i hverdagen.
Helseministeren viser til kommunenes selvstyre
BPA-Portalen har tidligere skrevet om kommuner som gir folk med assistanse begrenset mulighet for reiseaktivitet. Siste sak handlet om psykologistudent Karina Harkestad bosatt i Bergen som har fått tilbud om å være utvekslingsstudent i USA, men kommunen sier nei.
SVs Audun Lysbakken stilte et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren om saken den 4. juni, og Høie har nå svart.
Vi kan røpe at det er liten grunn til å juble for den som er avhengig av personlige assistenter i det daglige. Forskjellsbehandlingen vil enn så lenge bestå, og det er opp til kommunen å avgjøre DIN grad av bevegelsesfrihet.
Litt som et lotteri, .. bor du i kommune X får du nei, i kommune Y får du ja.
Les spørsmål og svar i sin helhet på Stortingets egne nettsider.
Kommuner gir folk med BPA reiseforbud
En aktuell sak som verserer i media i disse dager handler om psykologistudent Karina Harkestad i Bergen. Hun har fått en flott mulighet til å være utvekslingsstudent ved Berkeley University i California. Men det ser ut til at hun ikke får benyttet seg av den tildelte studieplassen.
Egenandel og driftskostnader i BPA
BPA er en offentlig tjeneste som blir tildelt av kommunen der du bor gjennom et vedtak på X antall timer hjelp i uka. Kommunen kan kreve egenandel for noen av oppgavene i vedtaket, enten det er organisert som BPA eller i form av andre tjenester.
Praksisen i kommunene er forskjellig med hensyn til pris. I artikkelen belyser vi temaet Egenandel ut fra «Forskrift om egenandeler i kommunale helse- og omsorgstjenester«.
Er det virkelig så gæli?
– BPA? Nei, det kjenner vi ikke til hos oss!
Episoden skjedde i en norsk mellomstor kommune nylig, en kommune med et to-sifret antall tjenestegodkjente BPA-leverandører, og en potensiell kunde som skulle orientere seg litt ut fra listen de hadde fått fra kommunen.
BPA i praksis
Veien til BPA – kortversjon.
- Den som har en funksjonsulikhet og har behov for praktisk bistand i dagliglivet beskriver sitt assistansebehov, til hva og hvor mye (oppgis gjerne i snitt timer pr uke), og begrunner deretter ønsket om BPA.
Henvis til og sitèr gjerne aktuelle deler av lovteksten eller rundskrivene. - Søknaden om BPA sendes bokommunen.
På kommunenes egne nettsider finnes (som regel) informasjon om hvilket kontor i kommunen søknaden skal stiles til. I søknaden kan blant annet ønsket organisasjonsmodell beskrives, men det er kommunen som til syvende og sist avgjør hvordan BPA skal organiseres. Det er ikke klageadgadgang på denne delen av vedtaket. - Når vedtaket om BPA foreligger må vedkommende ta stilling til valg av leverandør (se komplett oversikt) hvis man bor i en kommune som har fritt brukervalg.
Standard Norge NS 8435
Alminnelige kontraktsbestemmelser for brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
NS 8435:2011 er forhandlet fram av representanter for ulike berørte parter.
Denne standarden regulerer forholdet mellom kommunen som oppdragsgiver og leverandøren i de tilfeller kommunen, i samråd med den som har vedtak om BPA, har valgt at leverandøren skal være kontraktspart.
Kontrakten innskrenker ikke kommunens ansvar for at den som har et assistansebehov skal få en forsvarlig tjeneste.
(mer…)