MENU

Kommentarer (0) Aktuelt, BPA-drift, Info om BPA, Samfunn

Nye veier for BPA i Finland

Vi har snakket med Veikko Lehtonen, JHLs offisielle kontakt i Finland. JHL er en forening for 220 000 arbeidstakere innenfor 2500 yrkesgrupper, deriblant personlige assistenter (BPA).

Foto: Sami Perttilä

JHL reiste til Norge med 25 deltakere (assistenter og administrasjon) for å utveksle erfaringer med fagforbundet den 5. mai 2017. Vi har spurt Lehtonen om han kan fortelle om BPA i Finland til BPA-portalens følgere. Dette er hva han forteller oss:

BPA er for det første regulert i to lover i Finland, en sosialtjenestelov og en særlov som gir funksjonshemmede krav på BPA som tjeneste. Altså ikke helt ulikt Norge, men de ligger noen år foran oss i løypa, med rettighetsfesting i 2009:

«I Finland er det lav terskel for å få BPA. Etter lovendringen i 2009 har BPA økt eksplosivt. Ca. 19000 personer har BPA (i 2015) og det anslås å øke enda mer mot 2020. Det finnes ikke en eneste institusjon igjen» sier Lehtonen, som viser til en vellykka nedbygging av institusjonsomsorgen.

Det er omlag 25000 personlige assistenter i Finland og de er oftest ansatt direkte av den som har BPA.

I Finland organiseres BPA på 3 måter:

1 Direkt Köpservice der vedtakseieren kjøper tjenester fra private med serviceseddel = godkjenning.

2 Kommunen organiserer BPA-ordningen

3 Personen som har BPA, velger selv å være arbeidsgiver.

Der Norge har få personer som velger å være sine assistenters arbeidsgiver selv, er dette den mest vanlige formen å drifte BPA på i Finland (64 prosent). Det innebærer at 74 prosent av personlige assistenter i Finland jobber for en arbeidsleder som  også er arbeidsgiver selv. Loven sier dessuten at denne 3. varianten av organiseringen skal være den fremherskende. Kun noen prosent BPA-ordninger er i kommunal drift.

Assistentenes arbeidsforhold

Foto: Sami Perttilä

I en doktorgradsavhandling om BPA i Finland gjort av Milja Kajalainen 2010 spør en assistent seg om

«Er det her overhode et yrke?» Og grunnen til spørsmålet kan vi lære mer om her:

  • Det er vanlig å jobbe 40 timer i uka, men mange har problemer med å livnære seg.
  • Lønna er lav, det finnes ingen minstelønn.
  • Gjennomsnittslønna er 10 euro og den varierer mellom 7-17 euro i timen.
  • (Dette tilsvarer da omlag 65- 159 kroner timen med dagens kurs hvor 1 euro = 9,36 kroner 22.05.2017).
  • «Kommunene betaler ikke for overtid og samtidig er det en menneskerett å ha personlig assistanse» sier Lehtonen.
  • «Så hvem skal betale? Det ender med at assistentene jobber mye frivillig overtid».
  • De aller fleste jobber deltid og tar jobber hos flere arbeidsgivere.
  • Problemet deres blir følgelig at de ikke har mulighet til å ha ferie.
  • Arbeidsgiverne, som kun drifter egne ordninger har problemer med å skaffe vikarer.

Derfor spurte Veikko Lehtonen i JHL «hvordan kan vi utvikle yrket?»

Stor omveltning

«Og de siste 5 årene har en stor mental omveltning skjedd i Finland der assistentene og funksjonshemmedes organisasjoner er enige om hva BPA skal være. Vi snakker samme språk» sier Lehtonen. Og dette handler blant annet om opplæring og bedriftshelsetjeneste for de ansatte.

«Det finnes ingen utdanning for personlige assistenter, men 4. mai 2017 ble det sagt at yrket skal ha en utdanning. Det er ingen klar tanke om hva man skal lære bort til dette yrket ennå».

Både fra arbeidstakernes foreninger og hos funksjonshemmedes organisasjoner har vi tidligere sett skepsis mot et utdanningsforløp for assistentene. (Dette kan forstås ut ifra prinsippet om brukerstyring og avprofesjonalisering som gjerne går hånd i hånd med nedbyggingen av institusjonsomsorgen). Dermed blir det interessant å følge vurderingene finnene tar omkring hvilken retning de bygger opp et yrke som anses å være brukerstyrt og serviceorientert.

Lehtonen forteller «Det har vært ulike holdninger til om BPA skal ses på som et yrke i renholdsbransjen, service eller helse. Mange deler ut medisiner og har oppgaver som tradisjonelt har vært utført av helsepersonell. Dette har mye å si for hva man skal lære bort til en personlig assistent i et utdanningsforløp. Kommunen har plikt til å gi opplæring til de som har BPA og deres ansatte, men følger det ikke opp» sier Lehtonen.

Det blir spennende å følge med på Finland i årene fremover.

Hege Weimand Larsen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *