MENU

Kommentarer (0) Aktuelt, Forskning

Nytt om BPA fra KS

En ny rapport fra KS kan leses i sin helhet her. Nedenfor kan du lese sammendraget i rapporten.

I dette oppdraget er det viktig å få presisert at BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) ikke er en tjeneste, men en organisasjonsform for praktisk bistand av tjenester. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenester og personlig bistand på for personer med nedsatt funksjonsevne og som har et stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. BPA synes å fungere godt, men det ser videre ut til å fungere best for de som kan administrere ordningen sin selv.

Kommunene i vårt utvalg forteller at de opplever å stå mye alene i de faglige drøftelsene om hvilke avgrensninger det bør være for BPA-ordningen og hvordan tjenesten best organiseres. De har savnet at KS er mer tilstede i den faglige debatten, og at de bidrar til å synliggjøre kommunenes rolle og ansvar på dette området.

Veksten i utgifter for BPA ordningen har samlet for kommunene i kartleggingen vært på 22% fra 2014 til 2016. Dette utgjør brutto 110 millioner kroner for de 41 kommunene som har besvart. Disse 41 kommunene utgjør 28% av landets totale befolkning og har 27% av landets mottakere av BPA. Stipulert for landet totalt utgjør dette en brutto vekst på rundt 390 millioner kroner. Det er selvsagt stor usikkerhet knyttet til størrelsen på veksten stipulert for landet totalt da vi kun har tall for kommuner med 28% av befolkningen, men det er liten tvil om at det har vært en vekst i perioden som er høyere enn forventet pris og lønnsvekst.

Det har vært krevende for kommunene å oppgi tall for refusjoner for ressurskrevende tjenester til BPA. 34 kommuner har besvart spørsmålet og disse oppgir å ha mottatt 95 millioner kroner i 2014 og 100 millioner kroner i 2016. Til sammenlikning har disse kommunene oppgitt utgifter på 403 millioner kroner i 2014 og 485 millioner kroner i 2016. Dette tyder på at veksten i BPA mottakere i disse kommunene i hovedsak er knyttet til ordninger som faller under terskelen for refusjoner for ressurskrevende tjenester.

KOSTRA viser at det har vært en økning i antall mottakere av BPA på 10% i perioden 2014–2016. Kartleggingen viser at kommunene i liten grad oppfatter at mengden av søknader har økt, men de oppgir samtidig et samlet antall nye søknader som er 30% høyere i 2016 enn i 2014. KOSTRA for utvalgskommunene viser at antallet mottakere av BPA har økt med 10,4% i perioden.

Blant de 57 kommunene som svarte på spørsmål om hvor mange timer den minste BPA-ordningen hadde i uken, var det 49 av kommunene som oppga at den minste ordningen var under 25 timer. Dette viser at kommunene også tilbyr BPA til mottakere av tjenester som faller utenfor rettighetsområdet på 25 timer i uken.

Kommunene opplever i stor grad at de innfrir brukernes rettigheter til BPA gjennom sin tildelingspraksis og at de strekker seg langt for å imøtekomme brukernes ønske om tjenesten organisert som BPA. Avslagsprosenten er oppgitt av utvalgskommunene til å være gjennomsnittlig 34% for årene 2014–2016. Når det allikevel ikke er mulig å tilby tjenestene som BPA skyldes dette ofte at brukers behov er for lite i omfang eller det er behov for punkttjenester som gjør at BPA ikke er praktisk mulig. Brukerne kan også ha behov for helsetjenester eller det kan være tilfelle at bruker ikke kan være arbeidsleder. Kommunene oppgir at mange søkere trekker søknaden fordi de ikke hadde kunnskap om hva BPA er eller at de innser hvor krevende det er å være arbeidsleder for en BPA-ordning.

I mange saker viser det seg at det ikke er mulig for brukeren å være arbeidsleder og at det ikke finnes nærstående/foresatte til å utføre arbeidslederrollen for bruker. Det er viktig for kommunen å sikre seg at tjenestene kan leveres på en faglig og forsvarlig måte og at arbeidsplassen blir forutsigbar og håndterbar for assistentene. Det er derfor avgjørende at brukers mulighet til å være arbeidsleder er vurdert forsvarlig i saksbehandlingen. Samtlige kommuner i utvalget oppgir at den ved avslag på søknad om BPA alltid gir tilbud om andre tjenester. Selv om søknadsmengden ikke har økt dramatisk, forteller kommuner i intervjuene at det kan virke som om publisiteten rundt rettighetsfesting og rundskrivet har skapt en allmenn oppfatning om at BPA er en særskilt tjenesteform med større og innholdsmessig andre rettigheter enn tilsvarende tjenester organisert i kommunal regi. Brukerorganisasjonene har også bidratt til å sette dette høyt på dagorden overfor sine medlemmer, men også i kommunene der både administrasjonen og politikerne er blitt utfordret.

Noen utfordringer som utvalgskommunene har problematisert innbefatter:

  • Saksbehandlingen og administrasjonen av BPA-ordninger er ressurskrevende
  • Det er uenighet mellom brukeren og leverandøren (her kommunen) i oppfatningen av hva BPA inneholder og ikke
  • Vurdering av brukers evne og mulighet til å være arbeidsleder er utfordrende
  • Det er en tendens til å bli mer behov for helsehjelp hos dagens brukere av BPA
  • Kommunene er ikke flinke nok til å sikre kvaliteten og innholdet i BPA-ordningene
  • Tvangsvedtak i BPA kan bli en utfordring
  • Forholdet til brukerorganisasjonene bør styrkes for å kunne samarbeide bedre i dag og for å kunne samhandle om fremtidens løsninger for målgruppen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *