MENU

Kommentarer (0) Forskning

Ulike personer med mange felles utfordringer

Ung mann i rullestol ser utover sjøen

Personer med nedsatt funksjonsevne er individer med ulike behov og forutsetninger. Dette er personer med sansetap, bevegelseshemning, nedsatt kognitiv funksjon, og andre typer funksjonsnedsettelser. På tross av heterogeniteten møter personer med nedsatt funksjonsevne felles utfordringer på mange levekårsområder.

Denne gruppa møter gjennomgående flere utfordringer enn befolkningen ellers. Utfordringene henger ofte sammen med manglende tilrettelegging, holdninger eller andre sosiale hindringer.

For å få en bedre forståelse av hvordan disse utfordringene påvirker levekårssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne, har Barne-, ungdoms og familiedirektoratet presentert statistikk og analyser som belyser levekårssituasjonen til denne gruppen. Deres undersøkelse er grunnlaget for dette innlegget.

Hovedfunn i levekårsstatusen

Dette er hovedpunktene i levekårsstatusen til personer med nedsatt funksjonsevne gjengitt på bufir.no:

  • Personer med nedsatt funksjonsevne har 4,5 ganger høyere sjanse for å være i arbeid dersom de har tatt høyere utdanning
  • Tradisjonelt har funksjonshemming vært knyttet til en medisinsk forståelse, nå er det mer vanlig å se på samspillet mellom individ, samfunn og situasjon
  • 13 % av personer med nedsatt funksjonsevne synes det er vanskelig økonomisk å få endene til å møtes

Familier har ekstra utfordringer

Familier der ett eller flere medlemmer har nedsatt funksjonsevne har ekstra utfordringer og i langt større grad enn andre familier som  er i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet.

Forskning viser at foreldene til barn med nedsatt funksjonsevne må bruke mye tid på å administrere at barnets rettigheter i skolen, på fritiden og i hjemmet blir oppfylt. Dette går ofte på bekostning av foreldrenes tid til både arbeids- og fritidsdeltakelse. Foreldrene jobber i gjennomsnitt mindre, dette gjelder spesielt mødre, og de deltar mindre på sosiale og kulturelle aktiviteter enn andre foreldre.

At foreldre oftere arbeider deltid bidrar til lavere inntekt. Videre fører barnets funksjonsnedsettelse i mange sammenhenger til større utgifter for familien. Det finnes stønader som skal kompensere for utgiftene, men ofte dekker det ikke tapt arbeidsinntekt for foreldrene.

Fragmentert hjelpeapparat

Familier med et eller flere medlemmer med nedsatt funksjonsevne har stort sett hyppigere kontakt med hjelpeapparatet enn andre familier. Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne beskriver hjelpeapparatet som fragmentert, der det er krevende å oppnå de rettighetene man har krav på. Mange er fornøyde med tjenestene som leveres, men prosessene for å få dem oppleves ofte som vanskelige og tidkrevende.

Utenforskap på skolen fører til utenforskap på fritiden

Det er en tendens til at barn med nedsatt funksjonsevne oftere enn andre barn blir skilt ut fra ordinær klasseundervisning. Denne tendensen synes å være økende med barnets alder. Forskning viser at halvparten av barn med nedsatt funksjonsevne er utenfor ordinær klasseromsundervisning i ungdomsskolen. Det er spesielt i overgangene mellom barnehage, grunnskole og videregående opplæring at det skjer endringer i organiseringen av undervisningen for barn med nedsatt funksjonsevne.

Videre viser forskningen at når barn er lite inkludert i skolemiljøet, fører det også til at de står utenfor på fritiden. Barn snakker ikke bare om matte, norsk og engelsk i skoletiden. Mye av praten handler om fritidsinteresser, sosiale temaer og ikke minst planlegging og avtaler om å treffes utenom skoletid. Dersom barnet ikke deltar i disse samtalene, vil det være vanskelig å danne sosiale relasjoner til medelevene.

82 000 med nedsatt funksjonsevne ønsker seg en jobb

Det er ikke bare i oppveksten at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad står utenfor. Spesielt gjelder dette i arbeidslivet. Sysselsettingsnivået blant personer med nedsatt funksjonsevne er mye lavere enn i befolkningen for øvrig. I 2015 er 43 % av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid, mot 74 % i befolkningen generelt.

Mange med nedsatt funksjonsevne som står utenfor arbeidslivet, ønsker en jobb. Per 2015 er andelen med nedsatt funksjonsevne som står utenfor arbeidslivet, men som ønsker jobb på 27 %, eller tilsvarende ca. 87 000 personer.

Det antas at med en 5 % økning i arbeidsdeltakelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne, det vil si 14 500 personer, vil samfunnet kunne realisere en gevinst på 13 milliarder kroner i løpet av ti år.

Utdanning er viktig for arbeidstilgangen

Sysselsettingsgraden øker med høyere utdanningsnivå. For personer med nedsatt funksjonsevne er sjansen for å være i arbeid hele 4,5 ganger større med høyere utdanning, enn med grunnskole som høyeste utdanning. Utdanning er derfor en betydningsfull faktor for at personer med nedsatt funksjonsevne skal komme inn på arbeidsmarkedet. Utdanningsnivået for personer med nedsatt funksjonsevne er imidlertid lavere enn for befolkningen generelt. Av personer med nedsatt funksjonsevne har 35 % ikke utdanning utover grunnskolen, mot 22 % i befolkningen for øvrig.

Kilde: Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (bufdir.no)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *