MENU

Videregående opplæring

All ungdom har etter søknad rett til tre år heltids videregående opplæring etter fullført grunnskole. Elever som har rett til spesialundervisning, og som etter sakkyndig vurdering har særlige behov for et spesielt utdanningsprogram på videregående trinn 1, har rett til inntak på dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsatt av kunnskapsdepartementet. Disse har også rett til inntil to ekstra år videregående opplæring når dette er nødvendig for å nå opplæringsmålene for den enkelte.

Hjemmel: Opplæringsloven kaittel 5 og opplringsloven § 3-1

Spesialundervisning

Vedtak om spesialundervisning utløser plikt for skolen til å utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP), der det skal gå fra hvam som er målene med opplæringen og hvordan den skal gjennomføres. For dem som har en individuell plan, er IOP en del av denne.

Hjemmel; Opplæringsloven § 5-5

Deler av videregående opplæring kan i enkelte tilfeller komme inn under reglene for ytelser fra NAV. Dersom eleven på grunn av sykdom, skade eller lyte (folketrygdens ordlyd) er i en utdanningssituasjon som svviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom, kan han eller hun etter særskilte regler få tilleggsstønader fra 16 år og arbeidsavklaringspenger fra 18 år.

Hjemmel: Folketrygdloven § 11-4

Oppfølgingstjenesten

Oppfølgingstjenesten tar seg av ungdom som faller ut av videregående opplæring og hjelper ungdommen til å komme i arbeid eller i annen opplæring. Dette er en fylkeskommunal tjeneste som retter seg mot aldersgruppen 16-20 år. De som ikke er i utdanning eller arbeid, blir kontaktet hvert år så lenge de har rett til videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten samarbeider nært med rådgiverne i skolen, PP-tjenesten i kommunen, NAV-kontoret, sosialtjenesten i NAV og helse- og omsorgstjenesten.

Hjemmel: Opplæringsloven § 3-6

Folkehøgskoler

Alle folkehøyskolene er internatskoler som generelt er godt tilrettelagt. Noen få er spesielt godt tilrettelagt for ungdom med nedsatt funkjonsevne og utviklingshemning. Skolen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge læringsmiljøet til rette for elever med særskilte behov, jf. folkehøyskoleloven §5a. Skolen vurderer i samarbeid med søker og pedagogisk/sosial/medisinsk instans utenfor skolen et tilrettelagt opplegg, jf. forskrift til folkehøyskoleloven § 8.

Samværet med andre elever og felles opplevelser på fritiden er en viktig del av livet på folkehøyskolen. Skolene har et stort tilbud av fritidsaktiviteter.

Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Hver folkehøyskole bestemmer sitt eget undervisningsprogram, og det er ingen eksamener. Målet med skoleåret er at elevene skal kunne utvikle seg ut fra sine forutsetninger og ønsker.

Opphold på folkehøyskole kan i noen tilfeller godkjennes som tiltak for å lære å metre dagliglivet. I slike tilfeller kan folketrygden dekke ekstrautgiftene for inntil to år jf. folketrygdloven §§ 10-5 og 10-7 med forskrift 1997-04-15 nr. 318.

Opphold på folkehøyskole kan også godkjenne hvis den er nødvendig og hensiktsmessig for å avklare videre yrkesplaner etter overnevnte regelverk.

Kontakt: Folkehøyskolekontoret, Telefon: 22 47 43 00, www.folkehogskole.no 

Informasjonen er hentet fra Helsedirektoratet publikasjoner «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?».

Kommentarer er stengt.