Arbeidstaker kan ha mange og ulike grunner til å søke om permisjon fra arbeidet. Noen permisjoner er regulert i lov, andre i tariffavtale evt. i virksomhetens policy/personalhåndbok. Noen permisjoner er betalt, andre er uten lønn. Rett på permisjon for å gi omsorg og pleie til nære pårørende er lovfestet i arbeidsmiljøloven.
Pleie av pårørende i livets sluttfase
Arbeidsmiljøloven § 12-10 skal sikre at en yrkesaktiv som pleier en nær pårørende i livets sluttfase i hjemmet gis rett til fri fra arbeidet. Arbeidstaker kan kreve permisjon i inntil 60 dager. Med ”nære pårørende” i denne bestemmelsen menes i utgangspunktet barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, søsken, ektefelle og samboer, men det er i prinsippet ikke et vilkår at man er i slekt for å ha rett etter bestemmelsen. Den kan også omfatte venner, naboer eller andre nære. Det avgjørende er at den syke selv oppgir å ha en nær relasjon.
Det foreligger ikke lønnsplikt for arbeidsgiver ved slik permisjon, men vedkommende arbeidstaker har krav på pleiepenger fra NAV i inntil 60 stønadsdager for hver pasient (dvs. alle dager i uken med unntak av lørdag og søndag), se folketrygdloven § 9-12.
Nødvendig omsorg til nære, voksne pårørende
Arbeidsmiljøloven § 12-10 (2) gir videre rett til 10 dager permisjon hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til nære voksne familiemedlemmer. Retten til permisjon er begrenset til 10 dager uansett hvor mange personer man har omsorg for.
Som ”nære familiemedlemmer” regnes ektefelle/partner/samboer, foreldre eller kronisk sykt barn over 18 år. Med foreldre menes både steforeldre og fosterforeldre. Personkretsen som omfattes av denne bestemmelsen er ikke like vid som i bestemmelsen som gjelder pleie av pårørende i livets sluttfase.
For å kunne få permisjon må det dreie seg om ”nødvendig omsorg” for den pleietrengende. Hva som regnes som nødvendig omsorg i det enkelte tilfelle må vurderes konkret. Utgangspunktet er at den som trenger omsorg ikke kan klare seg selv i den aktuelle situasjonen. Retten til permisjon er ment å gjelde der det oppstår ekstraordinære behov og særlig vanskelige situasjoner.
Permisjonsretten skal først og fremst ivareta enkeltstående hjelpebehov, og ikke behov for daglig pleie. Det vil si at generell bistand i dagliglivet som husarbeid og innkjøp ikke vil anses som ”nødvendig omsorg”.
Det er ikke gitt noen bestemmelse i loven om at arbeidstaker skal legge frem dokumentasjon av fraværet i form av legeerklæring, egenmelding eller lignende. Det er likevel slik at arbeidsgiver vil kunne kreve at arbeidstaker i ettertid godtgjør behovet for permisjon. Ved kortere fravær vil det normalt være nok at arbeidstaker sier fra og redegjør for behovet. Ved lengre fravær vil det kunne være behov for at arbeidstaker redegjør mer utførlig, eventuelt fremlegger dokumentasjon som redegjør for omsorgstilfellet.
Det er ikke vedtatt noen regel om varslingsplikt for fraværet, mest sannsynlig fordi behovet kan oppstå akutt, og det derfor ikke er mulig å forutse for arbeidstakeren. Det er likevel forutsatt i lovforarbeidene at arbeidstaker må gi varsel til arbeidsgiver på forhånd dersom det lar seg gjøre, og ellers så tidlig som mulig. Dette av hensyn til arbeidsgivers mulighet for å innrette seg og for eksempel finne vikar i fraværsperioden.
Bestemmelsen gir bare rett til permisjon fra arbeidet, det vil si såkalt ulønnet permisjon. Spørsmålet om eventuelt lønn under permisjonen må avtales mellom partene, for eksempel i deres tariffavtale.
Kommentarer