Mike Oliver er kjent for å ha gitt verden en ny forståelse av funksjonshemming. I dag melder Uloba om Olivers bortgang.
Hva skal du gjøre med verktøyet han har gitt oss? Mike Oliver ville nemlig ikke at vi skulle stå og riste på hodet og spørre oss om det var noe vi kunne ha gjort. Eller om det er noe vi kan gjøre nå. Alle kan gjøre noe!
Mike Oliver ga oss et verktøy som kan tas i bruk rent praktisk i møtet med samfunnets barrierer for deltakelse og medborgerskap for alle mennesker.
«Hvis jeg hadde en hammer»
Jeg fikk selv først kjennskap til Oliver gjennom en tekst jeg leste som student i masterprogrammet «Funksjonshemming og samfunn» ved NTNU. «If I had a Hammer» het teksten. Mike Oliver hadde en sentral plass i studiet fordi den sosiale modellen påvirker forståelsen og evnen du har til å samskape gode løsninger i samfunnet.
Alle bør kjenne til denne modellen
Den sosiale modellen bør være implementert i hele samfunnstankegodset vårt, fra grunnskolen til utdanningen av helsepersonell, saksbehandlere, og i måten vi forsøker å forstå BPA, med våre ulike perspektiver. Slik at vi har samme felles referansegrunnlag: det være seg mellom politikere, arbeidsgivere, arbeidsledere, kommunale ledere, assistenter med flere.
I den sosiale modellen vris fokuset vekk fra individet og over mot omgivelsene, hvor barrierene som skaper funksjonshemming ofte kan bygges ned. Mike Oliver har imidlertid også uttalt at han ikke ønsker å misforstås som en direkte motstander av den medisinske modellen, og det er viktig å få med seg.
Den medisinske modellen bidrar til mye bra, når man først trenger den kunnskap og den praksis for å bedre sin helse eller situasjon gjennom rehabilitering og annet. Poenget med den sosiale modellen slik jeg forstår den, er å rette blikket opp og ut over sin egen kropp eller andres kroppslige identitet og ut over omgivelsene der vi møter hverandre og bygger samfunnet.
Kritikk og overblikk
Ingen modeller av virkeligheten vil kunne favne hele virkeligheten alene, og den sosiale modellen har derfor også fått noe kritikk for å undergrave individuelle opplevelser med å være funksjonshemmet. Mike Oliver etterkom også denne kritikken. Det jeg opplever som student og foreleser i dag, er at alle våre modeller har alle noen styrker som kan lede fram til løsninger på det vi ønsker å endre. Og ingen modell er perfekt. Her kommer derfor også poenget til Mike Oliver.
I teksten «If I had a hammer» skriver også Mike Oliver at den sosiale modellen ikke nødvendigvis må forstås som en teoretisk modell, men som et verktøy som kan brukes mot samfunnets barrierer.
Nedenfor finner du et utdrag av et lengre intervju med Mike Oliver i Magasinet Selvsagt (2008):
– Det har blitt brukt alt for mye tid på å diskutere den sosiale modellen i stedet for å forsøke å anvende den for å drive fram sosiale og politiske forandringer. Tenk om alle verdens snekkere og tømrere hadde tilbrakt tiden med å diskutere om hammeren var et egnet verktøy til husbygging – da ville vi fremdeles bodd i huler eller streifet omkring på de store vidder. Jeg har forsøkt å vise at vi har en hammer. Om vi anvender den sosiale modellen på riktig måte, har vi et verktøy for rettferdighet og frihet for alle funksjonshemmede, avslutter Oliver.
Denne modellen og denne hammeren kan vi fortsette å ta i bruk. – Hva skal du gjøre med det? Vil du lære mer om modellen, så send oss en mail, så skal vi sende deg litteratur og videoer.
Takk for verktøyet, Mike Oliver. Hvil i fred.
Kommentarer