5. Organisering av BPA
BPA kan organiseres på ulike måter. Kommunen kan organisere tjenestene selv eller kommunen kan gjøre avtale med andre aktører om å tilby tjenestene. Spesielt for BPA er at kommunen også kan overlate til brukeren selv å administrere BPA-ordningen. Det vil si at brukeren selv ivaretar arbeidsgiveransvaret for assistentene som ansettes i egen ordning.
Den enkelte kommune avgjør selv hvordan den ønsker å organisere BPA etter hva som er hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov. Valg av organisasjonsform – det vil si hvem som skal tilby tjenestene og ivareta arbeidsgiverfunksjonene i BPA er ikke en del av enkeltvedtaket som tildeler tjenester, og det er heller ikke et enkeltvedtak i seg selv. Dette er med andre ord en beslutning som ligger innenfor kommunenes organisasjonsfrihet, og som det ikke er knyttet klagerett til. Hvem som tilbyr ordningen i det enkelte tilfellet, og som dermed ivaretar arbeidsgiveransvaret, bør likevel for oversiktens skyld omtales i tildelingsvedtaket.
Selv om kommunen har rett til å avgjøre hvem som skal være arbeidsgiver, har brukeren likevel etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 en rett til å medvirke før beslutningen fattes, og ved utformingen av tjenestetilbudet skal det dessuten legges stor vekt på hva brukeren mener. Kommunen må sørge for at brukeren gis anledning til å medvirke i tråd med dette. Kommunen må videre sikre at det er reell brukerstyring i utførelsen av tjenestene i tråd med helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8, uavhengig av hvem som ivaretar arbeidsgiveransvaret.
5.1 Kommunen som arbeidsgiver
De fleste BPA-ordninger driftes av kommunene, det vil si at assistentene er ansatt i kommunen og at kommunen ivaretar arbeidsgiveransvaret. Assistentene har da arbeidsavtale med kommunen og i tillegg til det generelle lovverket gjelder den kommunale tariffavtalen på samme måte som for andre kommunalt ansatte.
Arbeidsledere med kommunen som arbeidsgiver må sette seg inn i gjeldende lov og avtaleverk og de må drifte ordningen innenfor disse rammene. Det er viktig med en klar ansvarsfordeling mellom arbeidsleder og arbeidsgiver, og det bør derfor lages en avtale som regulerer dette. Se nærmere under kapittel 2.2 om «arbeidsgiver».
De fleste kommuner har hjelpemidler som vil kunne være til stor hjelp også for arbeidsledere i BPA-ordninger, som for eksempel elektroniske programmer for oppsett av arbeidsavtaler og turnus. Kommunenes personalkontor vil ha god kompetanse på arbeidstidsbestemmelser og andre forhold knyttet til assistentenes rettigheter, og denne kompetansen kan også arbeidslederne benytte når de er i tvil om hvilke regler som gjelder.
5.2 BPA-leverandør som arbeidsgiver
En BPA-leverandør kan være en privat aktør, som etter avtale med kommunen påtar seg å drifte en eller flere BPA-ordninger. Det vil si at assistentene ansettes hos denne aktøren og som ivaretar arbeidsgiveransvaret for assistentene. Det mest vanlige er at kommunen inngår avtale med en privat aktør som leverer BPA-tjenesten, men det kan også tenkes at kommunen ved avtale kjøper BPA- tjenester fra en annen kommune.
Kommunen må sørge for at BPA-leverandøren forplikter seg til å overholde de til enhver tid gjeldende regler. Avtalen bør blant annet regulere krav til kvalitet, forpliktelser etter arbeidsgiveransvaret, krav til rapportering/ dokumentasjon mv. Selv om kommunen overlater driften av en BPA-ordning til en annen leverandør, vil kommunen likevel sitte med det overordnede og forvaltningsmessige ansvaret.
Uansett hvem som drifter ordningen med BPA, er det tjenestemottakeren, eventuelt dennes medarbeidsleder, som skal være arbeidsleder for assistentene, og det skal være reell brukerstyring i den enkelte BPA- ordning. Kommunen har ansvar for å påse at dette er tilfellet.
5.3 Tjenestemottakeren som arbeidsgiver
Dersom det vurderes å være en god og forsvarlig løsning kan kommunen, i samarbeid med tjenestemottakeren, avtale at tjenestemottakeren selv er arbeidsgiver for assistentene. Det er en forutsetning at brukeren er både kompetent og motivert til å påta seg oppgaven.
Brukeren må ta ansvar for alle de praktiske sidene ved ansettelser, arbeidsavtaler, lønn og skatt, og nødvendige forsikringer mv. For å være arbeidsgiver må man være registrert i virksomhetsregisteret i Brønnøysund. Her kan man registrere seg som personlig foretak eller som aksjeselskap. Er man registrert som personlig foretak, har man fullt ansvar økonomisk slik at det ikke skilles mellom ens personlige økonomi og virksomhetens. Med aksjeselskap har man bare begrenset økonomisk ansvar. Kommunen inngår eventuelt avtale med virksomheten, og ikke med tjenestemottakeren som privatperson, om drift av BPA-ordningen.
Når tjenestemottakeren selv er arbeidsgiver blir kommunens rolle å fatte vedtak om tjenester, å overføre det beløpet som brukeren trenger for å kunne drifte de innvilgede tjenestene og å føre kontroll med ordningen. Kommunen må sørge for tilstrekkelig rapportering og oppfølging for å sikre at ordningen er forsvarlig og drives innenfor rammene av vedtaket. Kommunen må også sikre at gjeldende lov- og avtaleverk følges, herunder blant annet at assistentene sikres lovlige arbeidsforhold.
5.4 Anskaffelse av BPA-tjenester
Dersom kommunen ønsker å benytte en BPA-leverandør til å tilby ordningen, må regelverket for offentlige anskaffelser overholdes.
Kommunen kan gjennomføre en anbudskonkurranse slik at flere som vil drifte BPA-tjenesten i kommunen kan levere tilbud. Kommunen utlyser anbudet på egnet måte som sikrer åpenhet og konkurranse. BPA-leverandører kan gi tilbud på anbudet, og kommunen velger leverandør, ut fra de gitte kriterier i anbudsutlysningen.
For ideelle organisasjoner som leverandør, kan en anbudskonkurranse følge en mer begrenset del av forskriftens bestemmelser.
Anskaffelse av helse- og omsorgstjenester må ta hensyn til særlige problemstillinger knyttet til slike tjenester, se nærmere i «Veileder for anskaffelse av helse- og sosialtjenester» – Difi Veileder 2013:2 http://anskaffelser.no/filearchive/hs-veileder-difi-2013-2.pdf
Kommuner kan eventuelt bruke en ordning med tjenestekonsesjon. Kommunen utlyser da et konsesjonsgrunnlag på egnet måte som sikrer åpenhet og konkurranse. BPA-leverandører kan gi tilbud om å levere tjenester etter konsesjonsgrunnlaget. Kommunen tildeler tjenestekonsesjoner til aktuelle leverandører som kommunen vurderer at fyller kriteriene i konsesjonsgrunnlaget.
Enkelte kommuner har en ordning med fritt brukervalg, slik at den enkelte tjenestemottaker selv kan velge mellom ulike leverandører, som kommunen har avtale med. Kommunen må likevel ha et tilbud til de som ikke kan eller ønsker å ta et valg.
5.5 Standardkontrakt fra Norsk Standard
Norsk Standard har utarbeidet en standardavtale for kjøp av BPA, «Alminnelige kontraktsbestemmelser for brukerstyrt personlig assistanse (BPA)». Blanketten har nummer NS-8435, og består i tillegg til de generelle kontraktsbestemmelsene også av to avtaleblanketter, den ene for kontrakten mellom kommune og leverandør og den andre er en individuell kontrakt mellom leverandøren og den enkelte tjenestemottaker.
En slik standard kan være et godt hjelpemiddel og kan bidra til kvalitetssikring av BPA-tjenesten for den enkelte bruker. Det er likevel viktig å understreke at kommunene ikke er forpliktet til å følge denne. Det kan tenkes å foreligge særskilte behov som for eksempel kan gjøre det naturlig å inkludere annen type bistand i ordningen enn det som følger av standardavtalen. Dette vil i så tilfelle komme frem i tildelingsvedtaket til den enkelte, som i alle tilfeller vil være rammen for den enkelte BPA-ordning, og avtalen med en eventuell privat leverandør må tilpasses disse rammene.