Merete Aasen har BPA og driver sitt eget firma «Aasen Språk & Sprell» mellom fjord og fjell i Jostedal. Etter å ha bodd i Irland som student, vendte hun hjem dit hun vokste opp. I og med at hun har CP og bruker rullestol, så har broren, som er snekker, og familien hennes bygd ut bopelen hennes fra grunnen av, så hun skulle få leve selvstendig uten for høye terskler.
BPA i bygda under breen
På bildet er Merete på bretur med sin bror, Vidar. Merete har en BPA-ordning med fem assistenter som hun er veldig fornøyd med. Kommunen har vært svært positive til at Merete skulle få dette til fra dag én og heier henne fram.
«BPA-ordninga gjør at jeg kan være trygg, selvstendig og fri til å leve det livet jeg vil.»
Merete jobber, trener, er glad i litteratur og synger i kor. Hun har alltid vært veldig aktiv.
Gårdslivet bygde selvtillit
Merete vokste opp på gård med geiter og kyr, som minstejenta av fire søsken. Merete forteller at hun alltid har blitt lært opp til å se muligheter framfor begrensninger, og at hun alltid var med de andre. Hun ble tidlig med på arbeidet på gården.
«Faren min er snekker, og han bygde for eksempel om deler av fjøset, så jeg kunne komme til der og ta kveldsstellet. Jeg har jobba som avløser der flere somre.»
– Kveldsstellet?
Kveldsstellet er da den andre melkinga av kyrne i løpet av dagen, forklarer Merete. Det skal gå 12 timer mellom hver melking. Ordet kveldsstell med 12 timer mellom hvert besøk, får meg så klart til å tenke på forskjellen mellom punkttjenester og BPA-ordninga fra kommunen.
– Hva er det beste med BPA?
Med BPA får jeg tid til å trene og opprettholde funksjonene mine. Ikke minst kan jeg lære meg nye ferdigheter jeg ikke har mestret før, fordi det ikke har vært nok tid til å trene på det. For eksempel kan vi nå legge inn en treningsøkt hver morgen om vi vil det. Jeg blir kjent med assistentene og de med meg og mine rutiner.
De gode jentene mine
Det hadde vi aldri tid til da jeg bodde i Kristiansand og fikk hjemmetjenester der, for eksempel. Dessuten var det veldig mange som kom innom hele tida og særlig i feriene. Selv om de var hyggelige folk, så var det invaderende og slitsomt å hele tida ikke vite hvem som kom. Med BPA har jeg de fine jentene mine, som er så gode å ha, legger hun til.
Mor sa
Meretes mor har vært en virvelvind av positiv energi og hatt mange jern i ilden. Hun har alltid sagt – Du må studere og du må jobbe!
Derfor ble det også nødvendig for Merete å flytte så langt vekk hun bare kunne da hun var ferdig på videregående. – Da var jeg nødt til å bli sjølvstendig, sier hun med et smil. Som dermed dro hun alene til Nord-Norge for å gå to år på folkehøgskole. Dette ble to fine år som tydelig ga mersmak på det selvstendige livet.
Merete hadde bare skoleassistenter på den tida, og synes det er mye bedre med BPA-assistentene hun har i dag. De følger henne der hun er i stedet for skoleinstitusjonen.
Om arbeidsledelsen
Merete har vært arbeidsleder et års tid og lært mye på kort tid. Hun har hele tida vært klar på at hun er leder, men at hun også vil ha rom til å være seg selv.
Hun har fått opplæring i arbeidsledelse og blitt bevisst på hvem hun er og hvordan hun fungerer i rollen. For eksempel er hun blitt veldig klar over at det er mer naturlig for henne å være impulsiv og motiverende, enn strukturert. Men hun har utviklet sine ferdigheter til å være god på planmessighet og bedt om hjelp i startfasen med det administrative. – Jeg har en veldig god medarbeidsleder, sier hun fornøyd og legger til:
«Om fem år ser jeg for meg at alt med arbeidsledelsen ligger helt naturlig for meg.»
Studietida i Irland
Etter to år på folkehøgskole dro Merete til Universitetet i Agder, der hun startet på oversetterutdanninga. Hun fikk da beskjed om at det var obligatorisk å ta deler av oversetterutdanninga i utlandet, ellers fikk hun ikke fullføre. Så da var det bare å reise til Limerick i Irland. Der hadde Merete en strålende tid og fikk gode venner. Her ser du Merete og moren, som var med på flyttingen og innlosjeringa i studiet.
Personal Assistance
Merete fikk Personal Assistance i Irland, uten B foran. – Det var ganske OK, men ikke like bra som BPA, forteller hun. Forskjellen er at med BPA kan jeg velge hvem jeg vil rekruttere og min stemme blir veldig stor. I Irland ble jeg intervjuet om ALT som handlet om meg og hva jeg likte. Og så fikk jeg tilsendt flere assistenter som heldigvis passet veldig godt. Og dersom det ikke gjorde det, så fikk jeg si ifra om at jeg ønsket en annen. Om jeg fikk velge, så ville jeg valgt BPA. Det er best for meg, avslutter hun.
Kommentarer