BPA skulle gi brukerne et aktivt og selvstendig liv. Derfor ville regjeringen rettighetsfeste BPA.
Her er noen konklusjoner i Ulobas rapport, tre år etter at rettighetsfestingen tok til å gjelde:
- 13 prosent av medlemmene har fått redusert timetallet sitt.
- Bare 220 flere funksjonshemmede hadde BPA i fjor enn i 2015.
- Mange kommuner gir BPA bare til basisbehov.
- Mange kommuner bryter med prinsippet om at brukere selv skal bestemme hvem som skal assistere dem, hva vi skal assisteres med og når og hvor brukeren skal ha assistanse.
Mange eksempler på lite frihetsfremmende BPA
Rapporten «Mitt liv – mitt ansvar» viser nettopp hvordan flere kommuner bryter med prinsippet om at brukerne selv skal bestemme hvem som skal assistere seg. Rapporten presenterer mange eksempler på hvor lite frihetsfremmende BPA har vært.
- Les om funksjonshemmede foreldre som kommunen mener skal assisteres av barna sine.
- Les om funksjonshemmet ungdom som må gi opp studiene på grunn av for få assistansetimer.
- Les om legen som mente BPA var luksus og nektet å skrive ut legeattest til BPA-søknad.
Konklusjon – BPA må ut av helselovgivningen
i rapporten «Mitt liv – mitt ansvar» konkluderes det med at BPA må ut av helselovgivningen. «Gjennom de tilleggslovene, kravene og standardene som er knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven, fratas funksjonshemmede ansvaret for sitt liv og sine egne assistanseordninger. Helselovverket inneholder kontroll av og krav til kvalitet, rapportering og forsvarlighet. Det passer ikke sammen med Stortingets ønske om frihet og likestilling for funksjonshemmede», fremheves det i rapporten.
Her finner du en kortversjon av rapporten.
Her kan du lese hele rapporten
Kommentarer