Jeg har mottatt en bunke med papirer, pakket inn i gul plast som lyser mot meg fra arbeidsdesken. Drar tommelen raskt igjennom margene og teller ca. 20 sider. Sider med hva jeg har fått høre er korrespondanse mellom en kommunal saksbehandler og en person med BPA.

Min oppgave er å uttale meg om BPA-skolen kan bistå eieren av den gule mappen i sitt neste møte med kommunen. Hun ønsker seg flere BPA-timer.

Jeg starter på første side og leser meg gjennom ordene i brev fra flere år tilbake helt frem til dags dato.

I løpet av den tiden jeg leser, trekker jeg på smilebåndet oftere enn jeg blir rørt, men en klump sitter som støpt i halsen når jeg er ferdig!

Søkeren har klart å sjarmere meg og rørt ved noe … Ideen om menneskeverdet vårt, kanskje?

Og på et vis tenker jeg at denne søkeren ikke trenger noen «advokat» ved sin side. Hun kan sakene sine godt! Hun trenger kanskje mest en støttespiller?

I søknadene om flere timer BPA er det mange finurlige og smarte vendinger som får meg til å smile imponert, men også flere bokstavelig talt lovlig gode argumenter (se faktaboks) fra en søker som kjenner seg selv, sin BPA og sitt liv. Søkeren blir nå levende for meg. Jeg tror hun er blitt det for saksbehandlerne også, som støtter henne i sine svarbrev, dog ikke i alt:

For eksempel er det noe som heter aldershjem med heldøgns omsorg og pleie …

«BPA skal tildeles uavhengig av boform» påpeker søkeren som føler hun må tviholde på BPA om hun flytter.

Kvinnen som jeg nå ser fremfor meg har synlige roser i kinnene mens hun i løpet av fåsider med livshistorie, eldes fra ung, arbeidende pike på 16 år til en eldre kvinne med mye tæl. Fortsatt med røde kinn.

Søkeren har gjennom flere sider fortalt noe om å yte etter evne og få etter behov. Hvordan hun jobbet på tross av sykdom og stått på for nærmiljøet. Hvordan hun og mannen bygget et hjem tilpasset for hennes behov slik at hun kunne ta seg av deres felles barn og seg selv. Snakk om å ta ansvar! Videre illustrerer hun Livet (mye rikere enn hva jeg kan tillate meg å gjengi her av personsikkerhetsmessige grunner).

Hennes poeng er dog ganske klart. Hun mener det er feil at retten til BPA er begrenset til fylte 67 år.

– Det er jo først nå når jeg begynner å miste kreftene at jeg virkelig trenger BPA!

Tankekors

Møtet med kommunen og utfallet av veiledningen vil jeg la stå åpent denne gang. Jeg vil heller invitere deg til å kjenne etter hva situasjonen hennes gjør med deg. Og reflekter gjerne over følgende «tankekors»

• Hva ønsker du deg i din alderdom?
• Tror du at du ville ha noen problemer med å lede ditt eget liv med din egen BPA etter at du fylte 67 år?
• Tenker du at de som ikke kan lede sine assistenter selv på grunn av aldersrelaterte funksjonsnedsettelser, skal stå dårligere stilt enn de som ikke kan lede selv på grunn av ung alder (barn og unge under 18 år må ha fungerende arbeidsledere)?
• Synes du det er rett og rimelig å ha anledning til et selvstyrt liv med sosiale aktiviteter uavhengig av bosted og alder?
• Bør retten til BPA være avhengig om du er i en posisjon hvor du potensielt kan yte noe tilbake samfunnet? (les: arbeidslivet)
• Vil du bo i ditt eget hjem så lenge som mulig med assistenter som kommer etter din klokke, eller ville du trives best med et rom på aldershjem med heldøgns pleie og omsorg?
• Er det noe galt i det å ønske seg inn på et aldershjem? Hva, i så fall?
• Vil du gi andre samme rettighet til å velge boform og tjenester, som du ønsker for deg selv?

Søkeren avslutter sitt brev med å si at hun skriver ikke dette bare for seg selv. Og viser i sin sak en omtanke for alle som kommer etter henne i den kommunen hun bor i.

Lovlige argumenter for å beholde BPA etter fylte 67

Selv om ikke alle har rett til å organisere sitt tjenestetilbud som BPA etter fylte 67 år, har alle lov til å søke om dette. Sagt på en annen måte er kommunen forpliktet å ha BPA som et alternativ til tradisjonelle tjenester, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven (§ 3-2 punkt 6 bokstav a).

Dette innebærer at alle som trenger praktisk bistand i hverdagen kan søke om BPA.

Det er deretter opp til kommunen å vurdere sammen med søker hva som er best. Kommunen er her pålagt å sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. Og at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet, samt bidra til at ressursene utnyttes best mulig (§ 1-1).

BPA skal kunne tildeles uavhengig av boform. Dette innebærer at dersom en person flytter fra eget hjem over til en kommunal bolig med tilhørende tjenester, kan vedkommende fortsatt søke om å få eller om å få beholde sin BPA. Noen velger å søke om nattjenester fra kommunen i tillegg til sin BPA-ordning. Samarbeid og god dialog rundt hva som gjør tjenesten fleksibel, byr på mange muligheter og utfordringer.

Dersom kommunal saksbehandler og søker ikke blir enige, kan søkeren klage inn vedtak til Fylkesmannen, som har en mulighet til å prøve alle sider av vedtaket fra kommunen (Forvaltningsloven jf. § 34 annet ledd)). Fylkesmannen kan imidlertid kun overprøve vedtak hvis vedtaket er «åpenbart urimelig». Fylkesmannen kan stadfeste vedtaket, omgjøre det, eller oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling, jf. Forvaltningsloven § 34.