MENU

Aktuelt
Kategori

487

Sommerles: Assister meg

Aktuelt

29. juni 2018

Hjem

Sommerles:

I disse sommermånedene presenterer BPA-portalen leverandørene og hva de tilbyr assistenter og arbeidsledere.

Assister meg

Assister meg har levert helse- og omsorgstjenester i Norge siden 2006. «Vi er ledende på kompetanse innen Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) og er i dag landets største private BPA-selskap», skriver de på sine nettsider.

 

Assister meg samarbeider med Skiforbundet, Bandyforbundet og Røde Kors – besøksvenn. Sammen synliggjør vi flere aktiviteter og feriesentre som tilbys personer med forskjellige utfordringer. Assister meg er også veileder for brukere som ønsker å få opp aktivitetsnivået i eget liv. I samarbeid med ulike leverandører vil vi blant annet fra høsten av arrangere ulike dager hvor man kan komme og se på og prøve ulike hjelpemidler knyttet til aktivitet.

Vi har akkurat snakket med Kjersti Koller, som har kommet tilbake fra Haglebu Fjellstue.

Her har Assister meg arrangert Mountain Rally som en del av deres visjon om å skape aktiviteter for alle uansett funksjonsnivå!

Assister meg har avtaler i 75 kommuner og har snart ca. 1000 ansatte.

Innen helse og omsorg har vi mange års erfaring. Gjennom å dele erfaringer og overføre kunnskap er leveransene våre i stadig utvikling, noe som gir fleksibilitet og vi er i stand til å dekke ulike behov og organisere på ulike måter.

Hva tilbyr dere arbeidsledere og assistenter i Assister meg?

Arbeidsledere:

En arbeidsleder har en lederrolle og med dette kommer ansvar, ansvar for forsvarlige arbeidsoppgaver, trivsel og ryddige arbeidsforhold. Vi er med deg hele veien, enten du gjør alt selv eller vi hjelper deg med deler av arbeidslederrollen. Se vår web-side. Med våre verktøy vil du enkelt kunne registrere timer, turnuser, avvik og ha tilgang til all informasjon du til enhver tid trenger gjennom våre HMS- og personalhåndbøker.

Assistenter:

De assistentene som kommer og jobber hos oss må være glade i aktivitet, mot til å tørre nye ting, og det å få drømmer til å gå i oppfyllelse! Det å være en assistent hos oss, er mye mer enn å fungere som ekstra armer og ben. Våre assistenter er alt fra en tilrettelegger til sparringspartner, en som motiverer og bidrar til at arbeidslederne våre oppnår målene de setter seg og mer til.

Hos oss har du muligheten til å kombinere din kunnskap om arbeidslederen og tidligere erfaringer med vår tro på aktivitet og skape de løsningene som er unike for din arbeidsleder. Som en del av teamet, er det viktig at du er deltakende og kjenner på friheten til å ytre dine meninger og foreslå dine ideer og forslag.

  • Vi er en sertifisert Miljøfyrtårnbedrift, og vi arbeider kontinuerlig for å bedre vår miljøprofil.
  • Vi har bedriftshelsetjeneste i Stamina Helse, som er landsdekkende, og omfatter alle våre ansatte. Bedriftshelsetjenesten bistår i, og kvalitetskontrollerer, vårt HMS arbeid.
  • Vi er en IA-bedrift
  • Gode IT-verktøy og blant annet Compendia
  • Vi har en verneombudstjeneste.
  • Gode ordning for kursing og veiledning

Kompetanse

Vi legger til rette for at de ansattes kompetanse, initiativ og kreativitet skal forbedre våre arbeidsmetoder og gi våre kunder det best mulige tilbud. For å kvalitetssikre vår stab holder vi jevnlig kurs for alle våre ansatte. Her får de får opplæring i etikk, arbeidsmoral, sykdomslære, lover og forskrifter, førstehjelp, hygiene og psykiatri. Alle våre ansatte og brukere kurses jevnlig i våre rutiner, arbeidsmetoder og gjeldende lovverk. De ansatte kurses også i førstehjelp, forflytningsteknikk og annet der oppdraget krever det.

Til leverandørene: Denne artikkelen er en av mange vi vil legge ut i sommer. Vi har et mål om å bli mer synlige for alle som ønsker oversikt over leverandørene i Norge. Og derfor har vi laget denne artikkelserien. Vi bruker informasjon fra nettsidene til leverandørene og det vi får tilsendt av bilder/ fakta over intervjusamtaler med administrasjonen. Ta kontakt om du vil at vi skal skrive om deres selskap!

Les mer

318

Sommerles: Uloba

Aktuelt

28. juni 2018

I sommer kan du lese om leverandørene her på BPA-portalen. Vi har tidligere i år lagt ut en åpen intervjuguide for alle leverandørene. I disse sommerukene ringer vi rundt for å følge opp dette og skriver ut fra hva leverandørene har av informasjon på egne nettsider. 

Uloba Independent Living Norge SA

Bilderesultat for uloba logo
Uloba SA er en Independent Living-organisasjon av og for funksjonshemmede. Hos Uloba får du råd fra likepersoner og blir en del av et interessefellesskap.

Uloba er en ikke-kommersiell aktør

Uloba er en ideell organisasjon og økonomisk overskudd i organisasjonen kan utelukkende nyttes i samsvar med Ulobas formål.

Uloba arbeider for full likestilling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse for funksjonshemmede. Målet er et mangfoldig og inkluderende samfunn der det er plass til alle og alle har samme verdi.

Uloba arbeider for å rive samfunnsskapte barrierer, bekjempe diskriminering, fordommer, myter og umyndiggjøring, endre holdninger og fremme frigjøring for funksjonshemmede.

 

Hva tilbyr Uloba arbeidsledere og assistenter?

    • en solid og gjennomprøvd BPA-modell hos en ikke-kommersiell aktør
    • grundig arbeidslederopplæring og oppfølging
    • en BPA-rådgiver som har solid egenerfaring
    • rådgivning også utenom ordinær arbeidstid
    • eget driftsbudsjett som dekker utgifter forbundet med å ha BPA
    • fleksibel bruk av vedtakstimer gjennom kalenderåret
    • mulighet og ansvar for å rekruttere og lære opp assistentene dine
    • digitale verktøy som gjør arbeidslederrollen enklere
    • egen håndbok for deg som er arbeidsleder
    • supporttelefon som du kan ringe hele døgnet, hver dag
    • møteplass for erfaringsutveksling
    • spesialtilpasset tariffavtale for dine assistenter
    • mulighet til å være en del av et Independent Living-fellesskap

Lønn og fellesutgifter til assistenter

Vår veiledende timepris er kr. 445,- pr. april 2018. Det fakturerte beløpet skal dekke lønn med mer til assistentene. Dette inkluderer grunnlønn, eventuelle tillegg (ansiennitet, alder, kveld/natt, lørdag/søndag, høytidsdag), feriepenger, arbeidsgiver avgift, sykepenger, pensjon og forsikringer (yrkesskade, ulykke)

Tariffavatale

Uloba – Independent Living Norge SA har utarbeidet en tariffavtale med Fagforbundet som er spesielt tilpasset brukerstyrte personlige assistenter. Avtalen trådte i kraft i februar 2014.

 

Dekning av arbeidstakers utgifter

En assistanseordning medfører kostnader utover lønn til assistentene. Ulobas BPA har innregnet et eget driftsbudsjett for å sikre nødvendig fleksibilitet. Driftsbudsjettet skal dekke kostnader som følge av arbeidslederansvaret, som for eksempel HMS-tiltak, utgifter i forbindelse med reise og andre aktiviteter hvor man må ha med assistanse.

Vi stiller strenge krav til dokumentasjon ved refusjon av driftsmidler, og fører kontroll med at de innestående midlene brukes i henhold til intensjonen og følger regler for god regnskapsskikk.

Administrasjonsdelen av det fakturerte beløpet dekker i tillegg:

  • Utvikling og oppdatering av arbeidslederkurs og kursmateriell.
  • Verktøyutvikling.
  • Håndbøker, veilednings-, rådgivnings- og oppfølgingstjenester for arbeidsledere og assistenter.
  • Faglige arenaer som forum og temakvelder.
  • Universell utforming av materiell inkludert tilrettelegging for synshemmede og så videre.

Hva påvirker Uloba gir norske kommuner en helhetlig, kvalitetssikret løsning, hvor alle kostnader knyttet til BPA-ordningen er inkludert. Kommunen vet hva den kjøper og hva det vil koste.

Les mer

foto: hund leverer avis til person i rullestol

331

Sommerles: Aleris BPA

Aktuelt, BPA-bloggen

27. juni 2018

I sommer kan du lese om leverandørene her på BPA-portalen. Vi har tidligere i år lagt ut en åpen intervjuguide for alle leverandørene. I disse sommerukene ringer vi rundt for å følge opp dette. 

Aleris BPA

Vi har snakket med Torstein Lerhol, avdelingsleder i Aleris BPA. Han har ansvaret for opplæringa av assistenter og arbeidsledere med BPA, og selv har Torstein hatt BPA i 10 år (2008).

 

  • Hva gjør dere til en god arbeidsgiver for ansatte og arbeidsledere i BPA?

    Som BPA-leverandør er vårt mål å være en trygg og kompetent samarbeidspartner for kommunene, veileder for BPA-mottakerne/arbeidslederne og arbeidsgiver for assistentene. Vi har ISO-sertifiserte kvalitetssystemer og er upolitiske, profesjonelle, fleksible og løsningsorienterte. Vi gir råd og veiledning til alt arbeidsledere, assistenter og kommuner måtte lure på. Vi har også lang erfaring i å rekruttere og lære opp egnede og motiverte assistenter.

  • Hvorfor jobber dere med BPA?

  • Hva er deres pensjonsvilkår, forsikringer og lønnsnivå for personlige assistenter?

    • Veiledningstelefon 365 dager i året, 24 timer i døgnet.

    • Trygge og ryddige arbeidsforhold med tariffavtale.

    • Konkurransedyktig lønn.

    • Lønn og tillegg (kveld, natt, helg, helligdag, overtid, ansiennitet osv.).

    • Pensjonsordning.

    • Forsikringer – du er forsikret uansett hvor du er når du jobber.

    • Opplæring i assistentrollen og manual med alt du trenger å vite for å kunne fylle assistentrollen.

    • Sykelønn (Aleris er en IA-bedrift).

    • Verneombud og medarbeidersamtaler.

    • Gode HMS-verktøy.

  • Hvordan følger dere opp arbeidsledere i sin daglige drift av BPA?

    • Veiledningstelefon 365 dager i året, 24 timer i døgnet.

    • Opplæring i å være arbeidsleder.

    • Opplæringstilbud til assistentene dine.

    • Tilbud om hjelp til å skaffe assistenter.

    • Tilbud om bistand til intervju, ansettelse og til å lage turnusplan.

    • Stillingsannonser.

    • Arbeidsledermanual med rutiner og verktøy for en enklere BPA-drift.

    • Assistentmanual til hjelp for assistenten.

    Hva dekker dere av utgifter i BPA-ordningene?

  • Driftskonto til å dekke ekstrautgifter til BPA (kinobilletter, telefonutgifter, kontorutstyr etc.
  • Ordninger som gir assistentene fleksibel arbeidstid. Rapport hver måned om timeforbruk og driftskonto.
  • Hva påvirker deres tilbud mest til kundene i den enkelte kommunen dere leverer i?

    En god BPA-ordning har ingen fasit. Vårt mål er at BPA innenfor rammen av vedtaket du har, skal tilpasses dine behov og ønsker best mulig, og samtidig benytte kommunenes ressurser på en god måte.

OBS! Er du også leverandør og ønsker at vi skriver en sak om dere, ta kontakt med oss på telefon 93 01 89 95.

Les mer

327

Les om BPA-leverandørene – nå Prima Assistanse

Aktuelt, BPA-bloggen

25. juni 2018

I sommer kan du lese om leverandørene her på BPA-portalen. Vi har tidligere i år lagt ut en åpen intervjuguide for alle leverandørene. I disse sommerukene ringer vi rundt for å følge opp dette. Den første leverandøren som har svart på undersøkelsen, presenteres nedenfor. Det er helt gratis og frivillig å delta i dette.

(mer…)

Les mer

340

BPA rettighetsfesting har vært lite frihetsfremmende

Aktuelt

8. april 2018

Rapporten «Mitt liv – mitt ansvar» oppsummerer over 700 funksjonshemmedes erfaringer etter tre år med rettighetsfestet BPA. Rapporten konkluderer med at rettighetsfestingen av BPA har vært lite frihetsfremmende og at BPA må ut av helselovgivningen.

(mer…)

Les mer

698

BPA i skolen

Aktuelt

7. desember 2017

Vi har fått følgende spørsmål fra en familie der foreldrene har flyttet fra hverandre og et av barna har behov for bistand til mange av dagliglivets gjøremål: «Hvilke muligheter har foreldre som bor i hver sin kommune til å søke om BPA for sitt barn? Hvem skal søke om ordninga og er det mulig at de personlige assistentene følger med i skolen?»

(mer…)

Les mer

469

Assistenter får utdanning i Finland

Aktuelt

25. november 2017

Tidligere i år skrev vi om nye veier for BPA i Finland.

Nå har personlige assistenter (BPA) fått en ny utdanning:

Les hele saken her.

Les mer

973

Ta BPA testen og se alle leverandører der du bor

Aktuelt, Praktisk om BPA

5. november 2017

Sjekk om ditt behov for praktisk og personlig bistand gir deg RETT TIL BPA etter Pasient- og brukerrettighetsloven. Velg den kommunen du bor i og se en liste over leverandører som er godkjent i din hjemstedskommune. Disse kan du kontakte for videre hjelp.

(mer…)

Les mer

594

Ny kartlegging av BPA-leverandørene

Aktuelt

18. september 2017

BPA-portalen ønsker å kartlegge leverandørenes profil til sine kunder og ansatte i 2017/18, og tilby en enkel oversikt til alle ansatte og kunder som ønsker å ta informerte valg av arbeidsgiver.

Vi vet at kommunenes tjenestekonsesjoner påvirker hva dere kan levere i den enkelte kommune, og søker deretter svar på 6 konkrete spørsmål som vi tror kan være mindre avhengig av dette:

  1. Hva gjør dere til en god arbeidsgiver for ansatte og arbeidsledere i BPA?
  2. Hvorfor jobber dere med BPA?
  3. Hva er deres pensjonsvilkår, forsikringer og lønnsnivå for personlige assistenter?
  4. Hvordan følger dere opp arbeidsledere i sin daglige drift av BPA?
  5. Hva dekker dere av utgifter i BPA-ordningene, generelt og evt. lokalt?
  6. Hva påvirker deres tilbud mest til kundene i den enkelte kommunen dere leverer i?

Vi ønsker konkrete og oversiktlige svar og maks en side pr leverandør.

Gi beskjed om noe ikke kan deles av bedriftshemmeligheter, så tilpasser vi spørsmålene.

Send deres svar inn via kontaktskjemaet vårt.

Evt. til on.ne1548069740loks-1548069740apb@e1548069740geh1548069740 som er fagansvarlig.

 

Takk!

 

 

Les mer

871

BPA som menneskerettighet?

Aktuelt, Politikk

22. august 2017

«Why do you build me up, buttercup, baby – just to let me down?»

Denne artikkelen handler om hvordan BPA treffer den norske velferdsmodellen og hvilke rammer den i dag forvaltes ut ifra med sine begrensninger og muligheter, og videre om den bør finne sin endelige form i en menneskerettighetslov for å oppnå sitt fulle potensiale.

Husker du da Siv Jensen og Erna Solberg kom ut fra Sundvolden hotell i Buskerud, dag 2 i regjeringsforhandlingene i 2013, og kunne love at de skulle innføre retten til BPA for deres anslåtte tall på 10.000 mennesker som trengte ordninga? De fulgte opp løftene til den forrige regjeringen også, som ikke var kommet helt i mål, på grunn av kritikk fra interesseorganisasjonene i høringsuttalelsene om restriksjoner i loven. Med den nye regjeringas løfte, var det fortsatt uklart hva loven skulle inneholde for å gi økt deltakelse i samfunnet, men den var et faktum.

Rettighetsfestingen ble en virkelighet i § 2-1 d i pasient- og brukerrettighetsloven. Det er dermed ikke en menneskerettighet – det er en rettighet som gjelder brukere og pasienter. Ikke menneske-, men brukerrettighet. Her møter tanken om frihet ideen om likhet. At vi skal få ganske likt når vi har like behov for hjelp. Hjelp som tildeles av kommunen du oppholder deg i, eller bor i.

Nå er det igjen valgår og noen av partiene vil gå inn for å fjerne de grenser som ble satt i 2014, da det ble vedtatt en særrettighet til BPA for de som trengte denne ordningen mest. Aldersgrensen er beskrevet som diskriminering av eldre, og er nå oppe for debatt. Rettigheten omfatter de som er under 67 år med et langvarig og omfattende behov for bistand. Om du ikke fyller vilkårene kan du søke om å organisere tjenestene som BPA etter de alminnelige reglene i helse- og omsorgstjenesteloven, men det er ikke det samme som en absolutt rettighet. Og i praksis er det flere som ikke har opplevd økt rett til BPA, og at det fortsatt er store variasjoner i hva slags bistand man får innvilget i BPA-vedtak.

Dersom retten til brukerstyring var gitt som en særlig rettighet i et eget lovverk (som Hanne Bjurstrøm tar til orde for) utenfor helse- og omsorgstjenestene, ville det kanskje påvirket vårt syn på funksjonshemmede i større grad enn dagens lovverk gjør. At vi er likestilte og har like rettigheter i kraft av å være menneske. Likevel, er kanskje ikke holdningsendring alltid nok?

Viktigst i debatten om BPA, er kanskje den reelle muligheten det enkelte mennesket får med BPA, uansett om det er innenfor den ene eller andre loven. Kanskje er det ikke så farlig om vi sier brukerstyrt eller borgerstyrt, bare det fungerer? Om det er en brukerrettighet eller menneskerettighet?

– Kanskje har det alt å si?

For hvem vil bli omfattet av en menneskerettighet og hvem vil falle utenfor? De eldre? De uten evne til å lede selv? Må vi ta den samme debatten på ny om vi skal lage en helt ny lov som skal omfatte det dagens lovverk tilbyr – pluss litt til? Norge har hatt et «BPA-lovverk» som har åpnet opp for at flere og flere skal kunne styre sitt tjenestetilbud på egne premisser. Barn kan få BPA etter dagens lovverk om de har en voksen som sikrer brukerstyring i rollen som arbeidsleder. Vil de tas med i en eventuell lov? Hvordan lage de nye rammene og grensene for deg og meg og våre tjenester i framtida? Kanskje er vi ikke helt enige om alt, og dermed ikke helt i mål. Høsten 2017 er det fortsatt ikke mange flere personer som har BPA enn høsten 2014. Fortsatt snakkes ikke helt samme språk om hva BPA faktisk er og hva det bør være, men kanskje kan det finnes svar gjennom debatt og innsikt i hverandres ståsted? Da også fra forvaltning og forkjempere for BPA.

I forrige sak på BPA-portalen så vi at bruker – og pasientombudet kom med en klar tale om at kommunene skal følge intensjonen med lovendringa bedre. Samtidig kan en spørre om kommunen har fått mulighet til å tilby den BPA som er lovet, om det vil bevilges nok midler til å tilby BPA jf. pasient- og brukerrettighetslovens vilkår fremover, og om likhetsprinsippet gjør det rettferdig å tildele BPA (som mulighet og som rettighet) til noen og ikke alle (alder, omfang, varighet). Interesseorganisasjonene og leverandørene på BPA-området setter fokus på hva som står på spill og finner løsningsforslag til politikerne og lovgiverne. Arendalsuka har nettopp løftet fram viktige debatter, inkludert rettighetsspørsmål, som vi gjerne tar imot innlegg om.

Look to Norway?

En måte å endre lovverket på er å se til andre land. BPA er regulert i to lover i Finland, en sosialtjenestelov og en særlov som gir funksjonshemmede krav på BPA som tjeneste. Noen utfordringer finnes også med modellen i Finland, som beskrevet i et tidligere innlegg. I Sverige har de også hatt to lover i LSS og LASS der staten finansierte de største ordningene. Er det mer økonomisk gjennomførbart å gå i den retningen enn å kun ha BPA som kommunal tjeneste? Eller skal en ny lov kunne erstatte alt vi i dag har i to lovverk om BPA? Der andre land går to skritt fram og ett tilbake, har vi i Norge gått opp veien ett skritt av gangen, kan vi vel si. I et rolig tempo, fra sosialtjenestelov og utvidelse av målgruppa, til helse- og omsorgstjenesteloven og pasient – og brukerrettighetsloven … Så vi ser for oss en ryddig debatt og god prosess før BPA eventuelt skulle ende i en menneskerettighetslov.

I Storbritannia har BPA blitt gitt som Direct Payments til den som trenger assistanse. Dette har gitt økt frihet til å velge organiseringsform selv, men det er også stilt større krav til den som skal lede og ta ansvar for tjenestene sine. Og det kan være en god ting. At vi tar folk på alvor og stiller krav, tilbyr opplæring, inspirasjon og støtte til man er i trygg som leder av egen assistanse. Ingen er født leder, men vi vil alle ha rett til å lede oss selv og våre liv, og resten kan vi lære oss. Også den danske modellen for BPA ligger nærmere Storbritannias.

Kanskje er det også noe å strekke seg etter her til lands for å øke tilliten til den som vil nå sine mål i livet gjennom å ha en BPA-ordning? Kanskje vil flere få ordninga først da. For alt henger sammen med alt, gjør det ikke? Verdisyn, tildelingspraksis, samfunnets mål, likhetsprinsippet, selvbestemmelse, selvstyrerett, politikk, økonomi. BPA påvirker også heldigvis helsetjenestene og brukerrollen i de tradisjonelle ordningene. BPA viser at det er fullt mulig i mange tilfeller å gi forsvarlig hjelp uten at det må defineres som helsehjelp. Og det kan gi ringvirkninger ut over kun BPA-ordninga, til hvordan vi tilbyr og kvalitetssikrer tjenestene i andre former for personlig assistanse og helsetjenester. Men: ikke alle tildeles BPA som organiseringsform fortsatt, selv om det stort sett er vurdert som en vellykka ordning for de som har denne formen for organisering. Kunne det være lurt å øke rettigheten til noe mer enn hva vi har oppnådd i 2017? Må det bli en menneskerett eller kan BPA styrkes gjennom andre tiltak? Er vi fornøyde med innholdet i helse- og omsorgstjenesteloven eller er den for snever som «meny» over type bistand som gis?

Likestillingsombudet sier med egne ord:

– Man kan kanskje også vurdere rettighetsfesting i livsform utenfor helsesektoren for å understreke valgfriheten til den enkelte bruker og retten til å styre sitt eget liv. Det ville gitt et viktig signal om at BPA handler om en aktiv samfunnsdeltakelse og ikke kun om helsetjenester, sier Bjurstrøm.

Les saken her

Innholdet i assistansen

Det er også viktig å avklare hva slags bistand som skal inngå i et frigjøringsverktøy som BPA og hva som ikke hører hjemme der. Det finnes begrensninger i dagens lovverk og vi spør igjen:

  • Er BPA større enn loven den befinner seg i, eller er det «nok assistanse» i lovene i dag? Retten til tjenester etter helse- og omsorgstjenestelovgivningen er jo ment å dekke dagliglivets behov, og mange får ikke tildelt mye ekstra bistand for å delta i politikk og organisasjonsliv, som vi kan forstå. Dette syns mange riktignok er feil. Fordi de er lovet økt samfunnsdeltakelse og mulighet til å komme i arbeid. Det er dermed utfordringen til forvaltningen som skal gi tjenester etter hva loven gir rom for å tildele, samt likhetsprinsippet, men også følge rettighetsfestingen og intensjonen med BPA.

BPA lever som et alternativ til – sosiale tjenester (før) og helse- og omsorgstjenester (nå). Det er ikke en egen tjeneste, men en rett til å organisere helse- og omsorgstjenester med fokus på brukerstyring. Rett til å styre eget liv gjennom personlig assistanse. Hvem, hva, hvor og når. Samtidig kom BPA til Norge fra en modell der «personal assistanse» (PA) var noe mer enn rammene den havnet i her. Intensjonen med BPA er i norske rammer blant annet å sikre deltakelse i samfunnet, men det er fortsatt ikke grunninnholdet i tjenestene som organiseres som BPA – Det er muligens blitt mer som et tegn på vellykka organisering av tjenestene hvis man kan delta aktivt i samfunnet med sine personlige assistenter enn innholdet. BPA skal samtidig følge personen, og ikke boligen, det skal kunne dekke bistandsbehov ved sosiale aktiviteter, men det har ikke vært tydeliggjort at det handler om samfunnsdeltakelse i form av f.eks frivillighet i organisasjonsliv eller politisk arbeid. Og flere får ikke alt de mener å ha rett til.

Så hva skal til for å virkeliggjøre alles mulighet til å være ressurs i eget liv og for andre? Kan det være oppklarende med en gjennomgang av hvor intensjonene med BPA ikke fanges opp godt nok av dagens lovverk eller i rammene for å drifte ordninga?

Erna og Siv vektla i sin pressekonferanse 02.10.2013 at BPA skulle være med på å gi flere mulighet til å delta i arbeidslivet, men også at den enkelte skulle ha et godt liv i fellesskap med andre. BPA kan i så måte også være døråpneren til å komme seg ut i arbeidslivet. Funksjonsassistanse vil avløse den personlige assistenten i BPA mens du er på jobb. Disse to assistanseordningene står i ulike lover, men kan driftes via samme arbeidsgiver med støtte fra nav. BPA er dermed ikke så helhetlig i lovverket, med tanke på å dekke «samfunnsdeltakelse», som den kanskje er som «idé». Ser vi BPA i sammenheng med slike andre tjenester og tilgjengelighet, inkluderende arbeidsliv med mer, kan det likevel finnes mange muligheter.

Det kan tenkes at bistand som faller mellom arbeidslivets funksjonsassistanse og BPA (gjennom definisjonen av daglige gjøremål), bør bli nevnt nærmere i et eget lovverk, for å bidra til at nåværende lovverk kan sikre de rettigheter som ble lovet til mange forkjempere for BPA. Kanskje kan bistand til personen og vanlige fritidsaktiviteter reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven, samtidig som det gis en mulighet til å drive samfunnsnyttig aktivitet utover hva funksjonsassistanse innebærer, i en egen lov?

Vi har ikke alle svarene, men vi håper at våre spørsmål inspirerer til nye løsninger. Det blir svært interessant å følge med på hva interesseorganisasjonene ønsker selv og hvordan det følges opp av forvaltning og politikere. Hvilken vei vil vi gå og hva har det av konsekvenser for BPA, øvrige tjenester og mottakere av disse? Deg og meg! Vil BPA bli trukket i retning av økt rettighetsfokus og service eller i retning av helsetjenester? Det er en stor oppgave å utforme lovverk som skal treffe mange, særlig om alle skal med! Kanskje vil flere hive seg på i debatten enn hva vi har sett til nå også? BPA skal ivareta både forsvarlighet og livskvalitet, men også de ansattes rettigheter etter arbeidsmiljøloven. BPA er først og fremst en vellykka ordning som vi bør ta godt vare på her i Norge

– og kanskje kan vi bli landet andre ser mot om vi ivaretar intensjonene i enda bedre rammer for et fritt og aktivt liv i framtida

Hege Weimand Larsen og Marianne Skattum

Les mer