MENU

Grunnskolen

Vis barnet ikke har kommet langt nok i utvikling og modenhet ved 6 år, kan foreldrene søke om å utsette skolestart. Prosessen med å utsette skolestart bør begynne i god tid, gjerne ett år før ordinært skolestart.

I utgangspunktet har alle barn rett til å gå på skole i nærmiljøet. Det gjelder også barn som har behov for spesielle tiltak på grunn av funksjonsnedsettelse. Et unntak fra regelen er elever med hørselshemning som får tegnespråkopplæring. For disse elevene kan kommunen bestemme at opplæringen skal skje på et annet sted enn på skolen i nærmiljøet.

Hjemmel: Opplæringsloven §§ 8-1, 2-1 og 2-6

Individuell opplæringsplan

Skolen er ansvarlig for at det blir utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) for barn som har rett til spesialundervisning. Spesialpedagog, lærere og foreldre lager elevens IOP i felleskap. Planen skal vise målene for opplæringen, beskrive innholdet og i hovedtrekk hvordan undervisningen skal tilrettelegges og gjennomføres. For elever som har individuell plan, skal IOP tilpasses og være en del av denne. Skolen skal sørge for skriftlig evaluering av elevens IOP hvert halvår. Kopi skal sendes til eleven og dennes foreldre.

Hjemmel: Opplæringsloven § 5-5

Tilrettelegging og hjelpemidler på skolen

Skolen skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel og skal innrettes slik at det blir tatt hensyn til de elevene ved skolen som har funksjonshemninger. Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Elevene kan også ha rett til hjelpemidler som er nødvendig for å gjennomføre ordinær skolegang. Det kan være utstyr som er nødvendig for å gjennomføre spesialundervisning og for at eleven skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I tillegg til å tilpasse stol og pult kan det for eksempel være aktuelt med spesialtilpasset datautstyr og andre hjelpeidler.

Skolebygningen og uteplassen skal også være tilrettelagt. Prosessen med tilrettelegging på skolen bør starte minst ett år før barnet skal begynne. Det er mange som deler på ansvaret når hjem, skole og læringsplass skal legge til rette, og for at gode løsninger blir valgt. I tillegg til eleven selv og foreldrene, kan skolen, NAV, PP-tjenesten, komptenansesentre og kommunehelsetjenesten ha delansvar i prosessen. Skolen dekker i hovedsak hjelpemidler som på grunn av funksjonsnedsettelsen er nødvendige for opplæring og skolearbeid.

Hjemmel: Opplæringsloven §§ 9-3, 9a-2, folketrygdloven kapittel 10, plan- og bygningsloven

Skoleeiere dekker utgifter til

  • læremidler som brukes i opplæringen og som ikke er knyttet til eleven personlig
  • pedagogiske hjelpemidler og programvare som brukes i et tilrettelagt pedagogisk opplegg
  • bygningsmessige endringer på skolen, som for eksempel fastmontert teleslynge, rampe, heis, vaskeservant som kan heves og senkes osv.

Hjemmel: Folketrygdloven kapittel 10, opplæringsloven §§ 9-3 og 9a-2, spesialisthelsetjenesteloven § 3-6 med forskrift om barns opphold i helseinstitusjoner (2000. 12.01 nr. 1217)

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten hjelper elever med helsemessige problemer som har sammenheng med skolesituasjonen. Tjenesten samarbeider med eleven selv, foreldrene, skolen og eventuelt andre fagfolk. Tjenesten skal fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader.

Skolehelsetjenesten er mange steder en integrert del av helsestasjonsvirksomheten. Heksikten med integreringen er å gi en samordnet og helhetlig tjeneste for barn og ungdom fra 0-20 år.

Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2, første ledd pkt. 1a, 3-3 og folkehelseloven § 4

Skolefritidsordning

Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) for barn med særskilte behov fra 1-7 årstrinn. SFO plikter å gi barn med nedsatt funksjonsevne gode utviklingsvilkår.

Hjemmel: Opplæringsloven § 13-7

Opplæring hjemme og på sykehus

Barn som med ujevne mellomrom har behov for ny utredning og er i lengre tid på sykehus skal få opplæring på sykehuset. Det er fylkeskommunen som har ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, videregående opplæring og spesialpedagogisk hjelp; herunder spesialundervisning, for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også for pasienter i private helseinstitusjoner som har driftsavtale med og er finansiert av et regionalt helseforetak. Skolen har videre plikt til å følge opp elever som har lengre sykefravær og om nødvendig gi undervisning i elevens hjem.

Hjemmel: Pasient- og brukerrettighetsloven § 6-4, opplæringsloven §§ 2-1, 3-1, 13-3a og forskrift om barns opphold i helseinstutisjon (2000.12.01 nr. 1217)

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Noen elever får ikke tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet selv om tilbudet blir tilpasset så langt det er mulig. Disse elevene har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5. Lærekandidater har også rett til spesialundervisning etter reglene i kapittel 5, mens lærlinger ikke har slik rett etter opplæringsloven.

Hjemmel: Opplæringsloven §§ 1-3, 4-2 siste ledd og kapittel 5

Tilrettelegging av eksamen og prøver

Elever og privatister med behov for særskilt tilrettelegging skal kunne få forholdene lagt til rette slik at de kan få vist hva de kan ut fra kompetansemålene i fag i læreplanverket. Tiltakene må være tilpasset behovene til den enkelte og være egnet til å løse problemene til eleven og privatisten så langt råd er. Rektor avgjør etter søknad hvilke tiltak som skal benyttes. Rektor kan kreve uttalelse fra en sakkyndig instans. Privatister må legge fram en sakkyndig uttalelse, og det er fylkeskommunen som avgjør hvilke tiltak som skal benyttes. Særskilt tilrettelegging av eksamen og prøver krever ikke vedtak om spesialundervisning.

Avgjørelser om særskilt tilrettelegging av eksamen er et enkeltvedtak og kan påklages i Fylkemannen.

Hjemmel: Forskrift til opplæringsloven § 3-32

Skolekyss

Elever som på grunn av nedsatt funksjonsevne eller er midlertidig skadet eller langvarig syke, har rett til gratis skyss uansett avstand til skolen. Dette gjelder både grunnskole og i videregående opplæring.

Elever som har plass i skolefritidsordning, og som på grunn av funksjonshemning eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har rett til skyss til og fra skolefritidsordningen. Retten gjelder uavhengig av avstanden mellom hjemmet og skolefritidsordningen. Retten omfatter ikke skyss i skoleferiene.

Hjemmel: Opplæringsloven kapittel 7

Informasjonen er hentet fra Helsedirektoratet publikasjoner «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?»

Kommentarer er stengt.