MENU

Barn og Unge

Denne siden tar for seg BPA relatert til følgende tre grupper:

  1. Barn 0-6 år
  2. Grunnskolen
  3. Videregående opplæring

Barn 0-6 år

Fødselen

Dersom barnet har en åpenbar funksjonsnedsettelse ved fødselen, kan sosionomen på sykehuset veilede om rettigheter og plikter og henvise videre.

Helsestasjon

Alle kommuner har helsestasjon som følger barn fra fødsel til skolepliktig alder. Helsestasjonen mottar fødselsmelding på alle barn i kommunen og får informasjon fra sykehuset dersom et barn blir født med sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Den har mulighet til å fange opp barn med spesielle behov tidlig og bidra i habiliteringsprosessen. Helsestasjonen skal ha tilgang til nødvendig personell for å løse oppgavene sine, og den skal ha rutiner for samarbeid med fastlege, med andre kommunale tjenester og med spesialisthelsetjenesten. All hjelp fra helsestasjonen er gratis.

Tjenesten skal blant annet omfatte:

  • hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet
  • helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning
  • opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper
  • samarbeid om habilitering av barn og ungdom med kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne

Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd punkt 1b, og 3-3

Foreldre

Hvor lang permisjon skal mor ha? Hva med far? Hvilke rettigheter og muligheter har dere som nybakt familie?  Viktig og huske å søke om foreldrepenger på ditt lokale NAV-kontor i god tid!

Sykehus

Barn under 18 år har rett til å a mor og/eller far hos seg under opphold i helseinstutisjonen. Minst en av foreldrene skal få tilbud om overnatting. Begge foreldrene skal få tilbud om å spise sammen med barnet. Foreldrene skal få dekket utgifter til mat, reise og overnatting når de av hensyn til barnet oppholder seg i instutisjon store deler av døgnet. Barn har også rett til å bli aktivisert og stimulert under oppholdet.

Hjemmel: Spesialisthelsetjenesteloven § 3-6 og forskrifter om barns opphold i helseinstutisjon (2000 12.01 nr. 1217), pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 6. 

Barnerehabilitering

Avdeling for barnerehabilitering tar initiativet til å etablere en ansvarsgruppe og inviterer helsesøster og andre aktuelle tjenesteytere i kommunen til et møte.

Når barnet skrives ut av sykehuset, overtar helse- og omsorgstjenesten i kommunen ansvaret for oppfølgingen.

Det kommunale hjelpeapparatet har ansvaret for all habilitering som ikke forutsetter spesialistkompetanse. Habiliteringsprosesen omfatter barnets totale livssituasjon og er summen av de tiltakene som må til for at barnet og familien skal mestre sin livssituasjon best mulig. Habilitering setter barnets behov og forutsetninger i fokus og er livsløpsorientert.

Kommunen er ansvarlig for habilitering som en del av helse- og omsorgstjenesten til sine innbyggere. Den skal sørge for nødvendige undersøkelser, diagnostisering og utredning, og ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten.

I kommunen skal det finnes en koordinerende enhet for habilierings- og rehabilieringsvirksomhet. Kommunen avgjør selv hvor denne enheten skal plasseres i organisasjonen. Spesialisthelsetjenesten er knyttet til helseforetakene (sykehusene), og her finnes det tverrfarglige habiliteringsenheter for både barn og voksne. Denne tjenesten skal være et supplement og en forsterkning av det tilbudet barnet og familien får i kommunen sin.

Habiliteringsenhetene skal sørge for mer spesialiserte undersøkelser og utredninger og gi råd og veiledning om tiltak til barnet/ungdommen, foreldrene og til kommunale instanser. De skal også bidra med medisinsk oppfølging og behandling og sørge for intensive treningsperioder dersom dette er aktuelt.

Spesialisthelsetjenesten bygger på undersøkelser og funn som er gjort i førstelinjen og samarbeider blant annet med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) i kommunen. Eventuelle utredninger i det statlige spesialpedagogiske støttesystemet går via PP-tjenesten.

Det finnes både medisinske og spesialpedagogiske kompetansesentre. Disse har den mest spesialiserte kunnskapen på enkelte diagnoser og symptomer samt kunnskap om konsekvensene når det gjelder utvikling, læring og atferd, behandling og funksjon.

Ansvarsgruppe

Avdeling for barnehabilitering på sykehuset inviterer foreldrene sammen med representanter fra kommunen til et første møte. Hensikten er blant annet å peke ut en kontaktperson/koordinator i kommunen for å etablere en ansvarsgruppe rundt familien.

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen har overordnet ansvar for å oppnevne en koordinator. Koordinator skal sørge for fremdrift i arbeidet med individuell plan. Koordinatoren har tett kontakt med foreldrene.

Generelt består ansvarsgrupper av dem som har mest kontakt med barnet og familien, og som er ansvarlig for de viktigste tjenestene. Andre kan innkalles etter behov. Det er viktig med kontinuitet i gruppen slik at det er mulig å opparbeide gjensidig kontakt og tillit. Bruk av ansvarsgruppe er ikke lovfestet.

Hjemmel: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-5, 2-5a og 2-5b og helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 7, samt forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011.12.16 nr 1256)

Hjem fra sykehus

Når barnet kommer hjem fra sykehuset, må barnet ha kontinuerlig tilsyn og pleie. En av foreldrene har i denne situasjonen rett til å få pleiepenger. Også andre kan få pleiepenger, for eksempel en besteforelder. Det forutsetter at besteforelderen er yrkesaktiv og har rett til sykepenger.

Den som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstituasjon, har rett til pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet er 18 år. Pleiebehovet må strekke seg over mer enn syv kalenderdager.

Pleiepenger er kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Har barnet en livstruende eller svært alvorlig sykdom eller skade, har man rett til pleiepenger fra første dag. Begge foreldrene kan få pleiepnger samtidig for å oppholde seg hos barnet i helseinstutisjonen eller være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.

Den som har omsorg for en utviklingshemmet person som har en livstruende eller svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til pleiepenger selv om personen er over 18 år. Gradert pleiepenger ytes bare unntaksvis etter en lengre stønadsperiode for å gjøre overgangen myk. Dette gjelder bare de siste par måneder av pleiepengeperioden, slik at barnet kan være deltid i barnehage og foreldrene deltid i jobb.

Pleiepenger kan også deles mellom foreldrene, slik at foreldrene for eksempel mottar 100% pleiepenger annenhver uke. Pleiepenger beregnes etter samme regler som når foreldrene selv er syke. De utbetales av forlketrygden. Man får feriepenger av pleiepenger for de 12 første ukene i opptjeningsåret.

Hjemmel: Folketrygdloven § 9-10

Barnehage

Barn med nedsatt funksjonsevne, har fortrinnsrett ved opptak til barnehage. Det må foreligger en sakkyndig vurdering som bekrefter funksjonsnedsettelsen og som gir uttrykk for at barnet har et behov for barnehageplass.

Det er kommunen som er ansvarlig for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. Dette gjelder uavhengig av om barnet går i en privat eller kommunal barnehage.

Barn under oppløringspliktig alder med behov for tegnespråkopplæring, har rett til slik opplæring. Denn opplæringen skal være gratis. Søknad om prioritet ved opptak i barnehage og søknad om spesialpedagogisk hjelp sendes begge til kommunen.

Hjemmel til prioritet ved opptak: barnehageloven § 13

Hjemmel til spesialpedagogisk hjelp: opplæringsloven § 5-7

Hjemmel til tegnespråkopplæring for barn under skolepliktig alder: opplæringsloven § 2-6 tredje ledd.

Hjelpemidler i barnehage

Barnehagen skal i hovedsak ha leker som barn med nedsatt funksjonsevne også kan bruke. Det kan gis stønad til individuelt tilpassede leker og hjelpemidler, men sjelden til leker som er felles. Barn som må ha hjelpemiddel for å forflytte seg i barnehagen, og som ikke kan ta med hjelpemidlet hjemmefra, kan få dette dekket.

Hjemmel: Folketrygdloven kapittel 10

Informasjonen er hentet fra Helsedirektoratet publikasjoner «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?».


Grunnskolen

Vis barnet ikke har kommet langt nok i utvikling og modenhet ved 6 år, kan foreldrene søke om å utsette skolestart. Prosessen med å utsette skolestart bør begynne i god tid, gjerne ett år før ordinært skolestart.

I utgangspunktet har alle barn rett til å gå på skole i nærmiljøet. Det gjelder også barn som har behov for spesielle tiltak på grunn av funksjonsnedsettelse. Et unntak fra regelen er elever med hørselshemning som får tegnespråkopplæring. For disse elevene kan kommunen bestemme at opplæringen skal skje på et annet sted enn på skolen i nærmiljøet.

Hjemmel: Opplæringsloven §§ 8-1, 2-1 og 2-6

Individuell opplæringsplan

Skolen er ansvarlig for at det blir utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP) for barn som har rett til spesialundervisning. Spesialpedagog, lærere og foreldre lager elevens IOP i felleskap. Planen skal vise målene for opplæringen, beskrive innholdet og i hovedtrekk hvordan undervisningen skal tilrettelegges og gjennomføres. For elever som har individuell plan, skal IOP tilpasses og være en del av denne. Skolen skal sørge for skriftlig evaluering av elevens IOP hvert halvår. Kopi skal sendes til eleven og dennes foreldre.

Hjemmel: Opplæringsloven § 5-5

Tilrettelegging og hjelpemidler på skolen

Skolen skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel og skal innrettes slik at det blir tatt hensyn til de elevene ved skolen som har funksjonshemninger. Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Elevene kan også ha rett til hjelpemidler som er nødvendig for å gjennomføre ordinær skolegang. Det kan være utstyr som er nødvendig for å gjennomføre spesialundervisning og for at eleven skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I tillegg til å tilpasse stol og pult kan det for eksempel være aktuelt med spesialtilpasset datautstyr og andre hjelpeidler.

Skolebygningen og uteplassen skal også være tilrettelagt. Prosessen med tilrettelegging på skolen bør starte minst ett år før barnet skal begynne. Det er mange som deler på ansvaret når hjem, skole og læringsplass skal legge til rette, og for at gode løsninger blir valgt. I tillegg til eleven selv og foreldrene, kan skolen, NAV, PP-tjenesten, komptenansesentre og kommunehelsetjenesten ha delansvar i prosessen. Skolen dekker i hovedsak hjelpemidler som på grunn av funksjonsnedsettelsen er nødvendige for opplæring og skolearbeid.

Hjemmel: Opplæringsloven §§ 9-3, 9a-2, folketrygdloven kapittel 10, plan- og bygningsloven

Skoleeiere dekker utgifter til

  • læremidler som brukes i opplæringen og som ikke er knyttet til eleven personlig
  • pedagogiske hjelpemidler og programvare som brukes i et tilrettelagt pedagogisk opplegg
  • bygningsmessige endringer på skolen, som for eksempel fastmontert teleslynge, rampe, heis, vaskeservant som kan heves og senkes osv.

Hjemmel: Folketrygdloven kapittel 10, opplæringsloven §§ 9-3 og 9a-2, spesialisthelsetjenesteloven § 3-6 med forskrift om barns opphold i helseinstitusjoner (2000. 12.01 nr. 1217)

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten hjelper elever med helsemessige problemer som har sammenheng med skolesituasjonen. Tjenesten samarbeider med eleven selv, foreldrene, skolen og eventuelt andre fagfolk. Tjenesten skal fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader.

Skolehelsetjenesten er mange steder en integrert del av helsestasjonsvirksomheten. Heksikten med integreringen er å gi en samordnet og helhetlig tjeneste for barn og ungdom fra 0-20 år.

Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2, første ledd pkt. 1a, 3-3 og folkehelseloven § 4

Skolefritidsordning

Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) for barn med særskilte behov fra 1-7 årstrinn. SFO plikter å gi barn med nedsatt funksjonsevne gode utviklingsvilkår.

Hjemmel: Opplæringsloven § 13-7

Opplæring hjemme og på sykehus

Barn som med ujevne mellomrom har behov for ny utredning og er i lengre tid på sykehus skal få opplæring på sykehuset. Det er fylkeskommunen som har ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, videregående opplæring og spesialpedagogisk hjelp; herunder spesialundervisning, for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også for pasienter i private helseinstitusjoner som har driftsavtale med og er finansiert av et regionalt helseforetak. Skolen har videre plikt til å følge opp elever som har lengre sykefravær og om nødvendig gi undervisning i elevens hjem.

Hjemmel: Pasient- og brukerrettighetsloven § 6-4, opplæringsloven §§ 2-1, 3-1, 13-3a og forskrift om barns opphold i helseinstutisjon (2000.12.01 nr. 1217)

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Noen elever får ikke tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet selv om tilbudet blir tilpasset så langt det er mulig. Disse elevene har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5. Lærekandidater har også rett til spesialundervisning etter reglene i kapittel 5, mens lærlinger ikke har slik rett etter opplæringsloven.

Hjemmel: Opplæringsloven §§ 1-3, 4-2 siste ledd og kapittel 5

Tilrettelegging av eksamen og prøver

Elever og privatister med behov for særskilt tilrettelegging skal kunne få forholdene lagt til rette slik at de kan få vist hva de kan ut fra kompetansemålene i fag i læreplanverket. Tiltakene må være tilpasset behovene til den enkelte og være egnet til å løse problemene til eleven og privatisten så langt råd er. Rektor avgjør etter søknad hvilke tiltak som skal benyttes. Rektor kan kreve uttalelse fra en sakkyndig instans. Privatister må legge fram en sakkyndig uttalelse, og det er fylkeskommunen som avgjør hvilke tiltak som skal benyttes. Særskilt tilrettelegging av eksamen og prøver krever ikke vedtak om spesialundervisning.

Avgjørelser om særskilt tilrettelegging av eksamen er et enkeltvedtak og kan påklages i Fylkemannen.

Hjemmel: Forskrift til opplæringsloven § 3-32

Skolekyss

Elever som på grunn av nedsatt funksjonsevne eller er midlertidig skadet eller langvarig syke, har rett til gratis skyss uansett avstand til skolen. Dette gjelder både grunnskole og i videregående opplæring.

Elever som har plass i skolefritidsordning, og som på grunn av funksjonshemning eller midlertidig skade eller sykdom har behov for skyss, har rett til skyss til og fra skolefritidsordningen. Retten gjelder uavhengig av avstanden mellom hjemmet og skolefritidsordningen. Retten omfatter ikke skyss i skoleferiene.

Hjemmel: Opplæringsloven kapittel 7

Informasjonen er hentet fra Helsedirektoratet publikasjoner «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?»


Videregående opplæring

All ungdom har etter søknad rett til tre år heltids videregående opplæring etter fullført grunnskole. Elever som har rett til spesialundervisning, og som etter sakkyndig vurdering har særlige behov for et spesielt utdanningsprogram på videregående trinn 1, har rett til inntak på dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsatt av kunnskapsdepartementet. Disse har også rett til inntil to ekstra år videregående opplæring når dette er nødvendig for å nå opplæringsmålene for den enkelte.

Hjemmel: Opplæringsloven kaittel 5 og opplringsloven § 3-1

Spesialundervisning

Vedtak om spesialundervisning utløser plikt for skolen til å utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP), der det skal gå fra hvam som er målene med opplæringen og hvordan den skal gjennomføres. For dem som har en individuell plan, er IOP en del av denne.

Hjemmel; Opplæringsloven § 5-5

Deler av videregående opplæring kan i enkelte tilfeller komme inn under reglene for ytelser fra NAV. Dersom eleven på grunn av sykdom, skade eller lyte (folketrygdens ordlyd) er i en utdanningssituasjon som svviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom, kan han eller hun etter særskilte regler få tilleggsstønader fra 16 år og arbeidsavklaringspenger fra 18 år.

Hjemmel: Folketrygdloven § 11-4

Oppfølgingstjenesten

Oppfølgingstjenesten tar seg av ungdom som faller ut av videregående opplæring og hjelper ungdommen til å komme i arbeid eller i annen opplæring. Dette er en fylkeskommunal tjeneste som retter seg mot aldersgruppen 16-20 år. De som ikke er i utdanning eller arbeid, blir kontaktet hvert år så lenge de har rett til videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten samarbeider nært med rådgiverne i skolen, PP-tjenesten i kommunen, NAV-kontoret, sosialtjenesten i NAV og helse- og omsorgstjenesten.

Hjemmel: Opplæringsloven § 3-6

Folkehøgskoler

Alle folkehøyskolene er internatskoler som generelt er godt tilrettelagt. Noen få er spesielt godt tilrettelagt for ungdom med nedsatt funkjonsevne og utviklingshemning. Skolen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge læringsmiljøet til rette for elever med særskilte behov, jf. folkehøyskoleloven §5a. Skolen vurderer i samarbeid med søker og pedagogisk/sosial/medisinsk instans utenfor skolen et tilrettelagt opplegg, jf. forskrift til folkehøyskoleloven § 8.

Samværet med andre elever og felles opplevelser på fritiden er en viktig del av livet på folkehøyskolen. Skolene har et stort tilbud av fritidsaktiviteter.

Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Hver folkehøyskole bestemmer sitt eget undervisningsprogram, og det er ingen eksamener. Målet med skoleåret er at elevene skal kunne utvikle seg ut fra sine forutsetninger og ønsker.

Opphold på folkehøyskole kan i noen tilfeller godkjennes som tiltak for å lære å metre dagliglivet. I slike tilfeller kan folketrygden dekke ekstrautgiftene for inntil to år jf. folketrygdloven §§ 10-5 og 10-7 med forskrift 1997-04-15 nr. 318.

Opphold på folkehøyskole kan også godkjenne hvis den er nødvendig og hensiktsmessig for å avklare videre yrkesplaner etter overnevnte regelverk.

Kontakt: Folkehøyskolekontoret, Telefon: 22 47 43 00, www.folkehogskole.no 

Informasjonen er hentet fra Helsedirektoratet publikasjoner «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?».

Kommentarer er stengt.