MENU

Barn 0-6 år

Fødselen

Dersom barnet har en åpenbar funksjonsnedsettelse ved fødselen, kan sosionomen på sykehuset veilede om rettigheter og plikter og henvise videre.

Helsestasjon

Alle kommuner har helsestasjon som følger barn fra fødsel til skolepliktig alder. Helsestasjonen mottar fødselsmelding på alle barn i kommunen og får informasjon fra sykehuset dersom et barn blir født med sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Den har mulighet til å fange opp barn med spesielle behov tidlig og bidra i habiliteringsprosessen. Helsestasjonen skal ha tilgang til nødvendig personell for å løse oppgavene sine, og den skal ha rutiner for samarbeid med fastlege, med andre kommunale tjenester og med spesialisthelsetjenesten. All hjelp fra helsestasjonen er gratis. Tjenesten skal blant annet omfatte:

  • hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet
  • helseundersøkelser og rådgivning med oppfølging/henvisning
  • opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper
  • samarbeid om habilitering av barn og ungdom med kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne

Hjemmel: Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd punkt 1b, og 3-3

Foreldre

Hvor lang permisjon skal mor ha? Hva med far? Hvilke rettigheter og muligheter har dere som nybakt familie?  Viktig og huske å søke om foreldrepenger på ditt lokale NAV-kontor i god tid!

Sykehus

Barn under 18 år har rett til å a mor og/eller far hos seg under opphold i helseinstutisjonen. Minst en av foreldrene skal få tilbud om overnatting. Begge foreldrene skal få tilbud om å spise sammen med barnet. Foreldrene skal få dekket utgifter til mat, reise og overnatting når de av hensyn til barnet oppholder seg i instutisjon store deler av døgnet. Barn har også rett til å bli aktivisert og stimulert under oppholdet.

Hjemmel: Spesialisthelsetjenesteloven § 3-6 og forskrifter om barns opphold i helseinstutisjon (2000 12.01 nr. 1217), pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 6. 

Barnerehabilitering

Avdeling for barnerehabilitering tar initiativet til å etablere en ansvarsgruppe og inviterer helsesøster og andre aktuelle tjenesteytere i kommunen til et møte.

Når barnet skrives ut av sykehuset, overtar helse- og omsorgstjenesten i kommunen ansvaret for oppfølgingen.

Det kommunale hjelpeapparatet har ansvaret for all habilitering som ikke forutsetter spesialistkompetanse. Habiliteringsprosesen omfatter barnets totale livssituasjon og er summen av de tiltakene som må til for at barnet og familien skal mestre sin livssituasjon best mulig. Habilitering setter barnets behov og forutsetninger i fokus og er livsløpsorientert.

Kommunen er ansvarlig for habilitering som en del av helse- og omsorgstjenesten til sine innbyggere. Den skal sørge for nødvendige undersøkelser, diagnostisering og utredning, og ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten.

I kommunen skal det finnes en koordinerende enhet for habilierings- og rehabilieringsvirksomhet. Kommunen avgjør selv hvor denne enheten skal plasseres i organisasjonen. Spesialisthelsetjenesten er knyttet til helseforetakene (sykehusene), og her finnes det tverrfarglige habiliteringsenheter for både barn og voksne. Denne tjenesten skal være et supplement og en forsterkning av det tilbudet barnet og familien får i kommunen sin.

Habiliteringsenhetene skal sørge for mer spesialiserte undersøkelser og utredninger og gi råd og veiledning om tiltak til barnet/ungdommen, foreldrene og til kommunale instanser. De skal også bidra med medisinsk oppfølging og behandling og sørge for intensive treningsperioder dersom dette er aktuelt.

Spesialisthelsetjenesten bygger på undersøkelser og funn som er gjort i førstelinjen og samarbeider blant annet med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) i kommunen. Eventuelle utredninger i det statlige spesialpedagogiske støttesystemet går via PP-tjenesten.

Det finnes både medisinske og spesialpedagogiske kompetansesentre. Disse har den mest spesialiserte kunnskapen på enkelte diagnoser og symptomer samt kunnskap om konsekvensene når det gjelder utvikling, læring og atferd, behandling og funksjon.

Ansvarsgruppe

Avdeling for barnehabilitering på sykehuset inviterer foreldrene sammen med representanter fra kommunen til et første møte. Hensikten er blant annet å peke ut en kontaktperson/koordinator i kommunen for å etablere en ansvarsgruppe rundt familien.

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen har overordnet ansvar for å oppnevne en koordinator. Koordinator skal sørge for fremdrift i arbeidet med individuell plan. Koordinatoren har tett kontakt med foreldrene.

Generelt består ansvarsgrupper av dem som har mest kontakt med barnet og familien, og som er ansvarlig for de viktigste tjenestene. Andre kan innkalles etter behov. Det er viktig med kontinuitet i gruppen slik at det er mulig å opparbeide gjensidig kontakt og tillit. Bruk av ansvarsgruppe er ikke lovfestet.

Hjemmel: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5, spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-5, 2-5a og 2-5b og helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 7, samt forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011.12.16 nr 1256)

Hjem fra sykehus

Når barnet kommer hjem fra sykehuset, må barnet ha kontinuerlig tilsyn og pleie. En av foreldrene har i denne situasjonen rett til å få pleiepenger. Også andre kan få pleiepenger, for eksempel en besteforelder. Det forutsetter at besteforelderen er yrkesaktiv og har rett til sykepenger.

Den som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstituasjon, har rett til pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet er 18 år. Pleiebehovet må strekke seg over mer enn syv kalenderdager.

Pleiepenger er kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Har barnet en livstruende eller svært alvorlig sykdom eller skade, har man rett til pleiepenger fra første dag. Begge foreldrene kan få pleiepnger samtidig for å oppholde seg hos barnet i helseinstutisjonen eller være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.

Den som har omsorg for en utviklingshemmet person som har en livstruende eller svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til pleiepenger selv om personen er over 18 år. Gradert pleiepenger ytes bare unntaksvis etter en lengre stønadsperiode for å gjøre overgangen myk. Dette gjelder bare de siste par måneder av pleiepengeperioden, slik at barnet kan være deltid i barnehage og foreldrene deltid i jobb.

Pleiepenger kan også deles mellom foreldrene, slik at foreldrene for eksempel mottar 100% pleiepenger annenhver uke. Pleiepenger beregnes etter samme regler som når foreldrene selv er syke. De utbetales av forlketrygden. Man får feriepenger av pleiepenger for de 12 første ukene i opptjeningsåret.

Hjemmel: Folketrygdloven § 9-10

Barnehage

Barn med nedsatt funksjonsevne, har fortrinnsrett ved opptak til barnehage. Det må foreligger en sakkyndig vurdering som bekrefter funksjonsnedsettelsen og som gir uttrykk for at barnet har et behov for barnehageplass.

Det er kommunen som er ansvarlig for å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. Dette gjelder uavhengig av om barnet går i en privat eller kommunal barnehage.

Barn under oppløringspliktig alder med behov for tegnespråkopplæring, har rett til slik opplæring. Denn opplæringen skal være gratis. Søknad om prioritet ved opptak i barnehage og søknad om spesialpedagogisk hjelp sendes begge til kommunen.

Hjemmel til prioritet ved opptak: barnehageloven § 13

Hjemmel til spesialpedagogisk hjelp: opplæringsloven § 5-7

Hjemmel til tegnespråkopplæring for barn under skolepliktig alder: opplæringsloven § 2-6 tredje ledd.

Hjelpemidler i barnehage

Barnehagen skal i hovedsak ha leker som barn med nedsatt funksjonsevne også kan bruke. Det kan gis stønad til individuelt tilpassede leker og hjelpemidler, men sjelden til leker som er felles. Barn som må ha hjelpemiddel for å forflytte seg i barnehagen, og som ikke kan ta med hjelpemidlet hjemmefra, kan få dette dekket.

Hjemmel: Folketrygdloven kapittel 10

Informasjonen er hentet fra Helsedirektoratet publikasjoner «Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?».

Kommentarer er stengt.