Hvorfor går det ikke mer prestisje i å ha de mest vellykka BPA-historiene?

 

Trenger vi å dele mer av de gode historiene om BPA? Vi tror det. Vi tror at kommunene og enkeltpersonene som mestrer BPA godt, bør stå fram og dele av seg slik at vi alle kan lære av hverandre. Inspirere hverandre til å våge BPA. I BPA-portalen møter vi nå en blogger, Merete Aasen, som selv er arbeidsleder. Merete skriver at hun har mulighet til å jobbe som oversetter, blant annet fordi hun har personlige assistenter i hverdagen.

Både BPA og funksjonsassistanse.

I denne bloggposten vil jeg forsøke å trekke opp noen spørsmål rundt verktøyet Merete har tatt i bruk for å nå sine mål om å leve et selvstyrt liv. For BPA er jo egentlig ikke et mål i seg selv, men et middel som muliggjør et liv der man lever på sine egne premisser. Der man gjør rett og galt om hverandre. Og lærer underveis. Derfor er det så flott at Merete også vil dele av seg med oss andre. Vi tror det kan være behov for mer «likepersonsarbeid» i BPA. Både for saksbehandlere som kan lære av andre, politikere, ledere, assistenter og arbeidsledere. Dette aspektet om å la det gå prestisje i å få BPA til, lokalt, kan synes å være noe vi alle glemmer noen ganger.

Det er ikke vanskelig å se hvorfor. Årsaken er vel fordi BPA er blitt et uoppnåelig mål for mange. Det er ikke et tilgjengelig verktøy i verktøykassa, mange steder. Kanskje har vi heller ikke gode nok bruksanvisninger for hvordan mestre BPA – til alle aktører?

Dette er årsaken til at Marianne Skattum og jeg har vært motiverte til å skrive en bok om BPA, der vi tar for oss lovverket og livet og alt der i mellom. Det blir derfor også en stor bok, men den blir kanskje en god veileder? Tiden vil vise.

Merete forteller på sin side om sin oppvekst, som har gitt henne tæl og tiltro til seg selv. Med foreldre som alltid har stilt krav til henne og tatt henne med på alt har Merete vært vant til å bidra og kjenne på gleden av å være til nytte. – Noe som alle mennesker trenger å kjenne på:

Å leve

Å mestre

Å være til nytte

Å få rom til å prøve og feile

Å få anledning til å utvikle oss

Kommunen Merete bor i, har gitt henne dette BPA-verktøyet som øker muligheten til å ta selvstendige valg basert på egen motivasjon og åpent landskap av muligheter. Noe Merete er svært moden og modig nok til å ønske. Kommunen har også vært modige og gått opp veien med henne, slik hun beskriver det. Ingen er ferdig utlært som arbeidsleder når de setter igang, men kanskje bør flere få anledning til å være mer opplært i startgropa, enn hva vi ser i dag? Slik kan det være rom for økt tiltro og tillit, selvtillit og godt selvbilde med nettopp rom for å prøve og feile, søke svar og lære sammen?

I mine møter med kommunene lokalt, ser jeg (som kursleder i BPA-skolen) at det er de som er fremoverlent og holder kontakt med sine arbeidsledere og assistenter som får dette til. De som har sluppet BPA ut som satellitter de ikke har kontakt med, kan få seg noen overraskelser på kurs, når det kommer fram at mange har gjort ting på sin måte og det langt utenfor lovverkets rom for arbeidstid, vedtakets innhold og arbeidsmiljølovens krav til å ivareta et godt arbeidsmiljø. Det er også de som først på kurs skjønner at de burde ha gitt arbeidslederne større anledning til å ta verktøyet i bruk gjennom gode lokale forutsetninger, som det å tilby sine ansatte fast ansettelse, kontakt med verneombud eller tillitsvalgt, for å nevne noe. Det samme gjelder leverandørene.

Intensjonene og resultatene i forskningsrapporter om BPA er ganske klare: BPA er en ordning som gir økt mulighet til å delta aktivt i samfunnet og i arbeidslivet. Likevel står fortsatt alt for mange utenfor arbeidslivet og samfunnet. Mange får ikke ta verktøyet i bruk. Samtidig er det enormt mange suksesshistorier som vitner om kommuner og saksbehandlere, arbeidsledere og assistenter som har fått det til. Inspirasjonskilder som vi kanskje bør bli bedre på å løfte fram, slik at flere kan lære av hverandre?

Dit jeg har kommet i dag, etter å ha arbeidet med opplæring i noen år og møtt mange personer fra flere sider av BPA-ordningas rammer, stiller jeg meg følgende spørsmål:

  • Handler BPA og funksjonsassistanse i bunn og grunn om tiltro og tillit til andre mennesker?
  • Hva skal til for at lokalstyret i kommunene, tjenesteleder for helse- og omsorg, nav og saksbehandlerne blir i stand til å vise tiltro og tillit til den som ønsker å leve et selvstyrt liv med arbeidsledelse av sine assistenter?
  • Mangler det en brikke i puslespillet, her?
  • Har vi vært for fokusert på rettigheter og behov for assistanse, i disfavør for alle som kunne ha vunnet på at blikket vendte mer over mot viljen, evnen og potensialet til alle som ønsker å lede sine liv med BPA?
  • Trenger vi i så fall et økt fokus på opplæring og veiledning til de som er i tvil om de skal velge seg BPA, de som er sikre, men kanskje ikke modne eller modige nok til å starte «en minibedrift» i ulik skala?

Dette er noen av problemstillingene som har motivert fram et prosjekt om å skrive en bok om BPA. Den forfattes av Marianne Skattum og undertegnede.

Vi ser selv at det finnes mange dyktige, kreative, gode saksbehandlere, svært mange sterke, modige, dyktige personer som mestrer BPA godt. Som får leve sine liv som de ønsker. Og det kan synes som om en helhetlig forståelse for hvilke systemer som kan avle fram mer av dette, bør bli prioritert nå. Der også arbeidsgiverrollen og plikten til å følge opp assistenter og arbeidsledere kan ses på nytt. Det lover godt at det nå er kjempet frem en ny utredning om BPA fra blant annet NHF.

Kanskje bør også saksbehandlerne selv få si hva som bidrar til at de kan vise tiltro og tillit til folk som Merete?

BPA kan handle om mye ulikt for alle forskjellige mennesker som har hver sine liv og som kjenner sin historie best selv. Merete vil dele noe av sin livsvei og sin historie med oss. En god inspirasjonskilde om å ta gode valg og omveier (også kjent som feil) – valg som alltid er en kilde til læring. Livet er læring. Hele veien. Vi er takknemlige for Merete og alle andre som trer frem og viser hva enkeltmennesket og samfunnet vinner på å ville, våge, velte og vinne (sitat fra Stig Morten Skjæran). Vi gleder oss til fortsettelsen, Merete. Og til alle dere andre som kan ha en god historie om BPA og som kanskje også nå fikk lyst til å skrive til oss!

  • Hvordan har BPA blitt bra hos dere?

Kommentarer

Legg igjen en kommentar