BPA-portalen fikk en henvendelse fra en forelder som ønsker å vite mer om retten til å få flere timer inn i barnets BPA-ordning. Forelderen spør om muligheten og retten til avlastning og nattjenester i BPA-ordningen til barnet og hvorvidt en kan søke om redusert arbeidstid og/eller omsorgslønn. Les vårt svar her.
Først vil vi understreke at dette ikke er en juridisk rådgivningstjeneste. Og i det lyset skal det også sies at en saksbehandler kan finne gode løsninger for en slik familiesituasjon som her, innenfor og i tillegg til BPA-ordningen. Dette blant annet fordi helsetjenester og nattjenester tradisjonelt er holdt utenfor BPA. Samtidig som det er viktig å følge BPA-ordningens nyere tenkning omkring hva som kan gis som assistanse og hvor nødvendig det kan være for en familie å få samlet flere tjenester i og utenfor eget hjem, til de tider og med de personer de vil ha. Vi gjennomgår nedenfor 5 punkter som svarer på noe av familiens situasjon, med henvisning til at saksbehandler og forelder selv vil kunne finne frem til en av flere mulige løsninger, sammen.
1. Nattjenester er ikke noe man har rett til å ha, men kan inngå i BPA-ordningen, så ta kontakt med saksbehandler og vurder hva som kan være mest til hjelp for dere. BPA forvaltes ut ifra to lovverk, og jeg henviser her først og fremst til pasient- og brukerrettighestloven hvor det står at retten til å ha BPA ikke inkluderer nattjenester med mindre det er et kontinuerlig behov for dette:
Rundskriv I-9/2015:
2.5 Unntak ved behov for flere enn én tjenesteyter og nattjenester
Rett til BPA omfatter ikke tjenester som krever flere enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren kontinuerlig har behov for slike tjenester. Det vil si at dersom brukere har et punktvis behov for to eller flere tjenesteytere til stede, vil det bare være de timene der brukeren har behov for én tjenesteyter som skal legges til grunn ved rettighetsvurderingen.
Dersom brukeren ut fra dette har rett til BPA i de timene det er tilstrekkelig med én tjenesteyter, vil tjenestebehovet på tidspunkter med behov for to eller flere kunne dekkes for eksempel ved at assistenten og en annen tjenesteyter samarbeider, eller ved at brukeren får hele sitt assistansebehov dekket innenfor BPA-ordningen.
Kommunen må vurdere konkret og i samråd med brukeren hvilken løsning som er mest hensiktsmessig.
Dersom brukeren har behov for punktvise nattjenester, har ikke vedkommende rett til BPA i dette tidsrommet.
Om natten må bistandsbehovet dekkes i form av øvrige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.
Dersom brukers hjelpebehov er slik at det er kontinuerlig behov for flere enn én tjenesteyter,eller kontinuerlig én-til-én bemanning om natten, vil brukeren ha rett til å få disse tjenestene organisert som BPA.
2. Avlastning i form av BPA
«Retten omfatter også avlastningstiltak, med unntak av helsetjenester, for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne».
Fra Rundskriv I-9/2015:
Når avlastningstimer skal beregnes, er det det gjennomsnittlige antall timer avlastning som personene med foreldreansvaret har behov for i uken, som er avgjørende. Dersom avlastningen tidligere har vært gitt i form av f.eks. døgnopphold i avlastningsbolig, må det ved søknad om BPA gjøres en ny konkret vurdering av avlastningsbehovet i form av timer pr. uke.
Avgjørelsen av hvor mye avlastning som er nødvendig må bygge på en helhetlig kartlegging av den enkelte families behov og muligheter. I vurderingen av avlastningsbehovet vil det også være relevant å se hen til foreldrenes/pårørendes arbeidsforpliktelser (se punkt 4 og 5).
3. Helsetjenester:
Tjenester som krever omfattende behov for medisinskfaglig kompetanse og som hjemles i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester inngår ikke i vedtak om BPA. I tillegg skal det nevnes at ved rettighetsfestingen, var det en forutsetning fra lovgivers side at ordningen skulle være kostnadsnøytral i forhold til de ordinære tjenestene. Dersom det er forsvarlig og ønskelig, kan kommunen legge inn enkle helsetjenester i BPA-ordningen. En rettesnor er da at det folk til vanlig gjør selv, bør også en assistent kunne gjøre så lenge det skjer innenfor forsvarlighetskravets ramme. Det må derfor vurderes konkret om det er nødvendig med bistand fra kvalifisert helsepersonell eller om assistenter uten helsefaglig utdanning kan utføre oppgavene tilfredsstillende.
4. Omsorgslønn:
Omsorg som ytes av pårørende og andre nærstående inngår ikke i BPA, men det er mulig å søke om omsorgslønn.
Hvis du har behov for omsorgslønn, kan du søke kommunen om det.
Både omsorgsgiver og omsorgsmottaker kan søke.
Når du har søkt skal kommunen gi en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak) enten du får innvilget eller ikke.
Hvis du ikke er fornøyd, kan du klage til kommunen, som skal vurdere på nytt.
De har også plikt til å veilede deg i denne prosessen. Du kan finne mer informasjon hos pasient- og brukerombudet i ditt fylke.
5. Når det gjelder kompensasjon for å gå ned i stillingsprosent så vil jeg vise til arbeidstilsynets sider, som beskriver nærmere om rettighetene dine til å søke om kortere arbeidsdager/færre arbeidsdager pga. omsorgsarbeid for familie/barn. «Retten til redusert arbeidstid som følge av sosiale grunner: Sosiale grunner omfatter forhold knyttet til arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser som utløser omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige. Det kan være pleietrengende foreldre, syk ektefelle, barn med funksjonshemming eller lignende».
Avsluttende vil jeg påpeke at forsvarlige tjenester og gode arbeidsforhold er viktige i all organisering av offentlige tjenester. Kommunen har plikt til å høre familiens egne ønsker (brukermedvirkning i utforming av tjenestetilbudet), mens rettighetene er begrenset ut ifra det lovverket vi har beskrevet kort i utdrag over. Les gjerne hele rundskriv I-9/2015.
BPA handler om fleksibilitet og frihet for familien, med mulighet til å samle flere tjenester inn under ett for å gjøre livet mer selvstyrt. Hva realiteten av tilbud er i den enkeltes kommune vil alltid variere – medvirkning og tiltro til hverandre, i tjenesteutformingen er nøkkelen til å ivareta og opprettholde familienes ressurser og helse. Enten det er med tilleggstjenester eller ved å organisere flere timer inn i BPA-ordningen og sikre at de ansatte er godt egnet til å utføre jobben (med arbeidsleder på lag).
Det handler om å fokusere på de faktiske mulighetene i den enkelte kommunen og i den enkelte familiens situasjon, med ressurser og behov, tenker jeg. Lykke til, alle parter!
Kommentarer